Kirgisistan

Kirgisistan er et fjelland som for det meste er oppfylt av fjellkjeden Tian Shan og dens utløpere vestover. Fjellene strekker seg hovedsakelig i retning øst–vest. Hele 40 prosent av landets territorium ligger over 3000 meter over havet. Høyest er Pik Pobedy (7439 meter over havet), Tian Shans høyeste fjell, på grensen mellom Kirgisistan og Kina.

Laveste punkt ligger 400 meter over havet (Lailakdistriktet). I nord ligger innsjøen Issyk-Kul og danner et høytliggende basseng, 1608 meter over havet. Republikkens eneste lavlandsområder er de vidstrakte slettene omkring Bisjkek og den vestligste delen, som omfatter østranden av Ferganabassenget.

Fjellene er i all hovedsak gresskledde, men i enkelte områder, spesielt i det østlige Kirgisistan, finnes det begrensede områder med barskog. De viktigste elvene i landet er Naryn, som har sitt utspring i de østre fjellområder og renner ut i Syr-Darja i østlige Usbekistan, og Tsju som renner på grensen til Kasakhstan.

Kirgisistan har i hovedsak et kontinentalt klima med kalde vintre og varme somre, men det er store temperaturforskjeller i de ulike landsdelene. Den sørlige delen av landet kan ha sommertemperaturer opp mot 50 °C, mens fjellområdene kan ha temperaturer under –30 °C i vintermånedene.

• Les mer om Kirgisistans geografi, Klima i Kirgisistan, Planteliv i Kirgisistan og Dyreliv i Kirgisistan.

Landets befolkning bestod i 2024 av like i underkant av 80 prosent etniske kirgisere. Usbekere, russere og dunganer lever også i Kirgisistan.

Gjennomsnittlig levealder for kvinner er 75,4 år og for menn 68,3 år (2024). Offisielt regnes rundt 80 prosent av befolkningen for å være muslimer, hovedsakelig sunni-muslimer.

Av de landene som tidligere var en del av Sovjetunionen er Kirgisistan blant de fattigste. Mange har vanskelige levekår, særlig i rurale strøk og i nybyggerområdene rundt hovedstaden. Mange menn driver sesongarbeid i utlandet i lange perioder, særlig i Russland og Kasakhstan.

Kirgisere var tradisjonelt en semi-nomadisk folkegruppe som livnærte seg ved husdyrhold og jordbruk i nær tilknytning til de skiftende årstidene. Mange kirgisere lever fortsatt en semi-nomadisk tilværelse, men en urban livsstil er mer vanlig i dag, særlig rundt de to største byene, Bisjkek i nord og Osj i sør.

Kirgisisk språk er del av den tyrkiske språkgruppen. Det er nærmest beslektet med kasakhisk, men også med de øvrige sentralasiatiske språkene, deriblant usbekisk, uigurisk og turkmensk.

• Les mer om Kirgisistans befolkning.

I henhold til landets grunnlov er Kirgisistan en parlamentarisk republikk, noe som gir parlament og statsminister større myndighet enn presidentembetet. Dette er unikt i sentralasiatisk sammenheng, hvor de øvrige republikkene er preget av en særdeles sterk presidentmakt. Presidenten har imidlertid fått noe mer makt fra begynnelsen av 2020-tallet.

Det kirgisiske parlamentet kalles Zjogorku Kenesj. Det er et ettkammer-parlament med 90 representanter som velges etter partilister for en periode på fem år.

Etter den andre revolusjonen i Kirgisistan 7. april 2010 ble det opprettet en rekke nye politiske partier i landet. Flere av disse var preget av å være dannet rundt enkeltpersoner med oppslutning i sine geografiske hjemområder, snarere enn rundt et klart politisk program.

Blant viktige politiske tema i Kirgisistan er landets forhold til stormaktene Russland, Kina og USA og Vesten. Blant viktige regionale organisasjoner som Kirgisistan er medlem av er Samveldet av uavhengige stater (SUS), Shanghaigruppen (SCO) og Collective Security Treaty Organization (CSTO) samt Den eurasiske økonomiske union og Den kollektive sikkerhetsorganisasjonen.

Kirgisistan er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken. For øvrig er de også medlemmer av blant annet Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og ECO (den økonomiske samarbeidsorganisasjonen for muslimske land i området). Landet inngikk i 1994 Partnerskap for fred-avtale med NATO.

• Les mer om Kirgisistans politiske system og Kirgisistans forsvar.

Territoriet som i dag utgjør Kirgisistan har gjennom historien vært preget av store folkevandringer og skiftende maktforhold. Området har vært kontrollert av ulike sentralasiatiske folkegrupper, blant annet mongoler og uigurer. Kirgiserne antas å ha kommet til Tian Shan-fjellene rundt 200 fvt. selv om de eldste sporene av menneskelig bosetning stammer fra før steinalderen.

På 1700- og 1800-tallet erobret Russland områder sørover i Sentral-Asia. Kirgisistan ble kolonisert mot slutten av 1800-tallet, dette og førte til at enkelte grupper flyktet. Det finnes fortsatt kirgisiske bosetninger i Kina og Afghanistan.

Etter den russiske revolusjonen i 1917 ble Kirgisistan en del av Sovjetunionen. Landet fikk status som sovjetrepublikk i 1936, med Frunze som hovedstad. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble Kirgisistan en selvstendig stat, og hovedstaden fikk navnet Bisjkek.

Kirgisistan har siden opplevd flere politiske omveltninger. I 2005 førte misnøye med økonomiske forhold og korrupsjon til Tulipanrevolusjonen og president Askar Akajevs fall. I 2010 ble president Kurmanbek Bakijev styrtet under Aprilrevolusjonen, som kostet mange menneskeliv. Samme år førte etniske konflikter i Osj og Jalalabad til omfattende vold og mange etniske usbekere flyktet over grensen til nabolandet Usbekistan.

Til tross for ustabilitet har Kirgisistan utmerket seg som et relativt demokratisk land i Sentral-Asia. Politisk uro etter parlamentsvalget i oktober 2020 førte til at daværende president Sooronbaj Zjejenbekov måtte gå av. Han ble erstattet av Sadyr Japarov som ble sittende som fungerende president inntil han ble formelt valgt i januar 2021.

• Les mer om Kirgisistans historie og Kirgisistans samtidshistorie.

Kirgisistans økonomi er basert på landbruk, gruvedrift, handel og turisme. Landet produserer frukt, grønnsaker og melkeprodukter for eksport. I perioder rammes produksjonen av handelsblokader fra omliggende land.

En viktig statlig inntektskilde er gullgruven Kumtor i Issyk-Kul fylke, som inntil den ble nasjonalisert i 2021 ble drevet av et kanadisk gruveselskap.

Mange kirgisere arbeider ved store markeder hvor de videreselger varer, som klær og elektronikk importert fra Kina, særlig til kunder fra Kasakhstan og Russland. Dordoj-basaren utenfor Bisjkek er ett av de største markedene i Sentral-Asia.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Kirgisistan og Mynt, mål og vekt i Kirgisistan.

Manas-eposet med flere hundre tusen verselinjer anses for å være et av de største episke verk i verden. Det er et historisk dikt som omhandler hærføreren Manas og kirgisernes kamper mot andre sentralasiatiske folkeslag.

Kirgisistans mest kjente forfatter i moderne tid er Tsjingis Ajtmatov (1928–2008). Han skrev på både kirgisisk og russisk og mottok betydelig internasjonal anerkjennelse for sine romaner og noveller. Flere av hans romaner er oversatt til norsk.

Mens media i øvrige sentralasiatiske republikker er under press fra myndighetene, opererer kirgisiske medier forholdsvis fritt. Dette har endret seg under president Sadyr Japarov, som har innført strengere kontroll av mediene. Dette har resultert i at mange journalister også har blitt fengslet.

Kirgisisk folkemusikk fremføres gjerne med nasjonalinstrumenter som komuz, et strengeinstrument med tre strenger, Kyl Kyyak, som er en slags fele med to strenger som spilles med bue, og en type munnharpe som kan minne om den som brukes i norsk folkemusikk. Kirgisistan produserer også egen populærmusikk i vestlig og russisk stil.

Kirgisisk kjøkken ligner andre kjøkken i Sentral-Asia og baserer seg særlig på sauekjøtt, ofte kokt med poteter, kål og andre grønnsaker, samt lokale krydder og en melbasert form for pasta. Hestekjøtt brukes også i en del retter og er vanlig i store middager som i bryllup og begravelser. Kymyz er en drikk fremstilt av fermentert hestemelk som er typisk for Kirgisistan og Kasakhstan.

• Les mer om Skole og utdanning i Kirgisistan, Medier i Kirgisistan, Kirgisistans litteratur og Musikk i Kirgisistan.

• FN-sambandet om Kirgisistan
• Utenriksdepartementets landsider om Kirgisistan
• Om Kirgisistan hos Landinfo.no
• BBCs landside om Kirgisistan