Hopp til innhold

The Brutalist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Brutalist
Generell informasjon
GenreDrama, periode
Utgivelsesår2024
NasjonalitetUSA, Storbritannia
Varighet215 min.[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiBrady Corbet[2] Rediger dette på Wikidata
ManusMona Fastvold, Brady Corbet Rediger dette på Wikidata
TemaHolocaust
Produsent(er)Brady Corbet, D. J. Gugenheim
MusikkDaniel Blumberg Rediger dette på Wikidata
FotoLol Crawley Rediger dette på Wikidata
KlippDávid Jancsó Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeAdrien Brody,[3] Felicity Jones,[3] Guy Pearce,[3] Joe Alwyn,[3] Raffey Cassidy,[3] Ariane Labed,[3] Stacy Martin,[3] Emma Laird,[3] Isaac de Bankolé,[3] Alessandro Nivola,[3] Jonathan Hyde,[3] Peter Polycarpou[3] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat1,66:1
Farve/s.hvFarger
FilmselskapBrookstreet Pictures Rediger dette på Wikidata
Budsjett9 600 000 USD Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
  • 1. september 2024 (utgivelsessted: 81st Venice International Film Festival)[4]
  • 20. desember 2024 (utgivelsessted: USA)
  • 23. januar 2025 (utgivelsessted: Ungarn)[5]
  • 24. januar 2025 (utgivelsessted: Storbritannia)
Utmerkelser
Utmerkelser
7 oppføringer
Eksterne lenker
IMDb
Offisielt nettsted (en)

The Brutalist er en britisk-amerikansk-canadisk dramafilm fra 2024 regissert av Brady Corbet med manus av ektefellen Mona Fastvold.[7][8][9]

Filmen vant tre Golden Globe-statuetter i januar 2025, kategoriene «Beste dramafilm», «Beste regissør» og «Beste mannlige skuespiller i en dramafilm».[10] Den ble kåret til beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2025.[11]

Handling

[rediger | rediger kilde]

László Tóth er en ungarsk-jødisk overlevende fra Holocaust og arkitekt utdannet ved Bauhaus. Han kommer til USA etter å ha blitt tvangsmessig skilt fra sin kone, Erzsébet, og sin foreldreløse niese Zsófia. Idet skipet seiler inn i New York Harbor, får han øye på Frihetsgudinnen. I 1947 reiser László til Philadelphia, hvor han bor sammen med sin fetter Attila. Han oppdager at Attila har assimilert seg, anglifisert navnet sitt og konvertert til katolisisme. Attila forteller László at Erzsébet og Zsófia fremdeles er i live, men at de fremdeles befinner seg i Europa.

Attila tilbyr László arbeid i møbel-bedriften sin, og snart blir de kontaktet av Harry Lee Van Buren. Harry ønsker å overraske sin far, den velstående industrimannen Harrison Lee Van Buren, med et oppusset bibliotek i farens herskapshus - som ligger i nærheten av Doylestown, Pennsylvania. Men Harrison blir rasende når han oppdager den overraskende oppussingen, og han gir dem sparken. Deretter nekter Harry å betale dem. Attila legger skylden for det mislykkede prosjektet på László, og krever at han flytter ut.

Tre år senere jobber László, som nå er avhengig av heroin, som arbeider med å laste kull. Han bor sammen med vennen Gordon, en afro-amerikansk alenefar. Harrison dukker opp igjen og forteller at arkitekt-miljøet er positive til den moderne oppussingen av biblioteket, og han har oppdaget at László tidligere var en anerkjent arkitekt i Europa. Han betaler pengene han skylder, og inviterer László i et selskap. Der gir han ham i oppdrag å tegne et storslått prosjekt til minne om sin avdøde mor, kalt «The Van Buren Institute» som skal være et samfunnshus som skal romme bibliotek, teater, gymsal og kapell. Arbeidet settes i gang umiddelbart.

László flytter inn på byggeplassen og ansetter vennen Gordon. Harrison introduserer László for sin advokat, som sørger for å fremskynde prosessen som kan gjøre det mulig for Lászlós kone og niese å innvandre til USA. I 1953 gjenforenes Erzsébet og Zsófia endelig med László i Philadelphia. László oppdager at Erzsébet, som følge av lidelsene under krigen, har utviklet beinskjørhet og nå er avhengig av rullestol. I tillegg har Zsófia mistet taleevnen. Under byggearbeidet havner László i konflikt med entreprenører og konsulenter leid inn av Harrison. De ønsker å gå vekk fra den opprinnelige planen, i et forsøk på å holde seg innenfor budsjettet. László går derfor med på å jobbe gratis for å dekke inn de ekstra kostnadene.

Men etter at et tog med byggematerialer sporer av – noe som også medfører store juridiske kostnader – blir Harrison rasende, skrinlegger resten av prosjektet og gir alle arbeidere sparken. I 1958 har László og Erzsébet flyttet til New York. László jobber som tegner ved et arkitekt-kontor, og Erzsébet skriver for en avis. Zsófia har fått tilbake taleevnen, og venter barn sammen med ektemannen Binyamin. Men de forteller at de planlegger å foreta en «aliyah» og flytte til Jerusalem, til stor fortvilelse for László og Erzsébet. Harrison gjenopptar etter hvert prosjektet sitt, og ansetter László på nytt.

Under et besøk i Carrara for å kjøpe marmor, voldtar Harrison en beruset László. László begynner deretter å miste fotfestet i samfunnet. Han blir stadig mer aggressiv, og gir impulsivt Gordon sparken under en krangel på byggeplassen. Han minnes forakten han tidligere har blitt møtt med, og klager til Erzsébet over at de ikke er velkomne i Amerika. Etter at László nesten tar livet av Erzsébet ved å gi henne heroin for å lindre smertene hennes, foreslår hun at de skal flytte til Jerusalem og bo sammen med Zsófia i Jerusalem – noe László går med på.

Historien hopper deretter til 1980, og innen den tid er Erzsébet død. En utstilling av Lászlós arbeider som arkitekt blir presentert sammen med en rekke andre prosjekter som ble oppført rundt om i verden, deriblant Van Buren-instituttet som endelig sto ferdig i 1973. Zsófia – i følge med sin voksne datter og den aldrende, pleietrengende László i rullestol – holder en avslørende tale der hun hevder at László utformet rom i bygningen som skal minne om konsentrasjonsleirene Buchenwald og Dachau. Hun antyder at bygningen fungerer som et redskap for å bearbeide traumer. Zsófia avslutter talen med en setning hun påstår at László pleide å si til henne da hun var en ung mor: «Uansett hva andre prøver å selge deg, så er det målet som teller - ikke reisen.»

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Katherine Schaffstall; "10 Movies That Are Too Long: ‘Wicked,’ ‘Avatar: Fire and Ash’ and More"; publisert i: The Hollywood Reporter; utgivelsesdato: 15. november 2025; besøksdato: 18. november 2025.
  2. ↑ Film & Video Labelling Body, FVLB work ID 224136, Wikidata Q98280432, http://www.fvlb.org.nz/nz
  3. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 (på mul) The Movie Database, Wikidata Q20828898, https://www.themoviedb.org
  4. ↑ The Internet Movie Database, IMDb-ID tt8999762[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Terjesztésre kerülő filmalkotások és artfilmek nyilvántartása, besøkt 23. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Dagsavisen, «Amanda-juryen elsket «Elskling»»[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Lang, Brent (25. juli 2024). «‘The Brutalist’ Director Brady Corbet on Making His 215-Minute 70mm Epic and Including an Intermission». Variety (på engelsk). Besøkt 8. august 2024.
  8. ↑ «The Brutalist (2024)» (på engelsk). Besøkt 8. august 2024.
  9. ↑ «Norske Mona står bak en av årets sterkeste Oscar-kandidater». www.aftenposten.no. 16. oktober 2024. Besøkt 10. desember 2024. «– Mine damer og herrer, ta godt imot Hollywoods nye power couple! | Slik ble norske Mona Fastvold og hennes ektemann Brady Corbet introdusert, da det var eksklusiv visning av parets nye film «The Brutalist» i Los Angeles nylig. Hun har skrevet manus, han har regissert. [---] Tittelen power couple er ingen overdrivelse. Fastvold har regissert to spillefilmer og skrevet «The Brutalist»-manuset sammen med Corbet. Sistnevnte har bakgrunn som Hollywood-skuespiller og regissør. Under filmfestivalen i Venezia vant han prisen for beste regi for «The Brutalist». Siden har filmen blitt spådd en svært lys fremtid som Oscar-kandidat av medier som Variety og The New York Times.»
  10. ↑ Tørressen, Anna Rut (6. januar 2025). «Golden Globe: Pris til «The Brutalist» for beste film og regi – norske Mona Fastvold skrev manus». NRK. Besøkt 6. januar 2025.
  11. ↑ ««Elskling» blei årets film». nrk.no. 16. august 2025. Besøkt 17. august 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Brutalist&oldid=26003423»