Hopp til innhold

Storbritannia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland
United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland1

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Dieu et mon droit
(norsk: Gud og min rett)

Kart over Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland

InnbyggernavnBrite, britisk
Grunnlagt1801
Oppkalt ettersammenslåing
HovedstadLondon
TidssoneUTC+0
Sommertid: +1
Areal
  Totalt
  Vann
Rangert som nr. 79
242 495 kvadratkilometer[1]
1,3 %
Befolkning
  Totalt
Rangert som nr. 22
67 326 569[2] (2021)
Bef.tetthet277,64 innb./kvadratkilometer
HDI0,929 (2021)
StyreformKonstitusjonelt monarki
MonarkCharles III
StatsministerAndy Burnham
Offisielle språkEngelsk
ValutaBritisk pund (GBP)
Nasjonaldag2. juni
NasjonalsangGod Save the King
ISO 3166-kodeGB
Toppnivådomene.uk
Landskode for telefon+44
Landskode for mobilnett234

Storbritannia,[a] offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland,[b] er et europeisk land og en stat i Vest-Europa. Det forente kongedømmet, som er kortformen for det korrekte navnet, er et konstitusjonelt monarki som omfatter de fire riksdelene England, Wales, Skottland og Nord-Irland. Kongedømmet utgjør mesteparten av øygruppen De britiske øyer og omfatter blant annet øya Storbritannia og området Nord-Irland på øya Irland.

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]
England er preget av lavland, med åser og flat mark. Her fra Somerset, sett fra Glastonbury Tor.
Skottland har mer fjell enn England. Vestkysten er preget av klippelandskap. Her fra Moonen Bay, sett fra Waterstein Head.

Utdypende artikkel: Storbritannias geografi

England består for det meste av lavland, med noe mer fjellterreng i nordvest (Cumbriafjellene i Lake District) og nord (Penninene), og kalksteinsåser i Peak District. Man finner også flere områder med lave kalksteinsåser, som Purbeck, Cotswolds, Lincolnshire med flere. Det finnes ingen topper over 1 000 meter i England. De viktigste elvene er Themsen og Severn, og man regner gjerne også med fjorden Humber i denne gruppen. Det største byområdet er Stor-London, som også er hovedstad. Gjennom Kanaltunnelen er det landforbindelse til Frankrike.

Skottland har en variert geografi, med lavland i sør og øst og høyland i nord og vest. Det høyeste fjellet i Storbritannia ligger i det skotske høylandet; Ben Nevis rager 1344 moh. Det er mange lange og dype fjorder og innsjøer. Over 800 øyer tilhører Skottland, deriblant Hebridene, Orknøyene og Shetland. Største by er Glasgow, mens hovedstaden er Edinburgh.

Wales består for det meste av fjellterreng. Den høyeste toppen er Snowdon, på 1085 moh. Nord for fastlandet ligger øya Anglesey. Hovedstaden Cardiff er største by, og ligger i den sørlige delen av Wales.

Nord-Irland består for det meste av åslandskap. De største byene er hovedstaden Belfast og Derry (Londonderry). Storbritannias største innsjø, Lough Neagh, ligger i Nord-Irland og har et overflateareal på 388 km².

Det er anslått at det er i underkant av 1 100 små øyer eller holmer som tilhører Storbritannia. Noen av disse er kunstige crannogs, som ble anlagt for å gjøre det lettere å forsvare hjemmet i urolige tider.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Storbritannias statsflagg Union Jack, er satt sammen av nasjonalflaggene fra England, Skottland, og Irland (representerer Nord-Irland). Flaggene brukes også hver for seg.

Ved folketellingen i april 2001 hadde Storbritannia et befolkningstall på 58 789 194. Dette var tredje høyest i EU etter Tyskland og Frankrike og 21. høyest i verden. I 2014 ble det anslått at tallet hadde økt til rundt 64 millioner. Befolkningstettheten er blant de høyeste i verden.[trenger referanse]

Omkring en fjerdedel av befolkningen bor i den sørøstlige delen av England, deriblant over 7 millioner i London.

Graden av analfabetisme er på i underkant av 1 %, hvilket tilskrives innføringen av allmenn grunnskole i 1870 og allmenn ungdomsskole i 1900.[trenger referanse] I Skottland ble allmenn grunnskole innført i 1696. Skolegang er obligatorisk fra fem til seksten års alder.

De britiske øyer har gjennom historien blitt utsatt for flere invasjoner og migrasjonsbølger, spesielt fra Skandinavia og det europeiske kontinentet. Før romerne kom var øyene bosatt av keltere, samt at det fantes rester av pre-keltiske folk av ukjent opphav. Den romerske okkupasjonen varte i flere århundrer, og deretter tok angelsaksere og vikinger over som dominerende grupper. I 1066 kom normannerne. I nyere tid har mange innvandrere kommet til øyene, spesielt fra de tidligere britiske kolonier, men også fra de fleste andre land. Dagens briter kan sies å utgjøre en blanding av pre-keltisk, keltisk, romersk, angelsaksisk, norrønt, normannisk og skandinavisk opphav, med et betydelig innslag av ikke-europeiske folkeslag.

Innvandring

[