Hopp til innhold

Amused to Death

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amused to Death
Studioalbum med Roger Waters
FormatCD, kassett, dobbel LP, SACD
Utgitt1. september 1992
Innspilt1988–1992
The Billiard Room, Olympic Studios, CTS Studios, Abbey Road Studios, Compass Point Studios, Devonshire Studios, Ameraycan Studios, Evergreen Recording, Johnny Yuma Recording
SjangerProgressiv rock
Lengde01:12:45
Lengde72:45
PlateselskapColumbia Records
Produsent(er)Patrick Leonard
Roger Waters
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Radio K.A.O.S.
(1987)
Amused to Death
 In the Flesh Live
(2000)
Singler fra Amused to Death
«What God Wants, Part 1»
Utgitt: 24. august 1992

«The Bravery of Being Out of Range»
Utgitt: 23. november 1992

«Three Wishes»
Utgitt: 1992

Amused to Death er et konseptalbum fra Roger Waters, tidligere bassist, vokalist og hovedlÄtskriver i Pink Floyd. Albumet var hans tredje rene soloalbum etter at han forlot Pink Floyd. Waters fortsetter med Ä vise sin misnÞye med det vestlige samfunnet, spesielt fjernsynets og massemedias pÄvirkning.

Albumet er delvis inspirert av den amerikanske forfatteren Neil Postmans bok Amusing Ourselves to Death. Albumets rammes denne gang lÞselig om en ape som sitter og zapper mellom kanalene pÄ TV.

Den fÞrste gulfkrigen i 1991 fÄr sin dose med kritikk i sangen «Perfect Sense» som er delt opp i to deler. I «Watching TV» tar Waters opp massemedias pÄvirkning i forbindelse med studentopptÞyene pÄ Den himmelske freds plass i Beijing i 1989.

I den tredelte «What God Wants» er det politiske lederes bruk av religion som fÄr gjennomgÄ pÄ Waters' tradisjonelt krasse vis. Likevel er det i motsetning til de fleste andre konseptalbumene Waters har skrevet en viss optimisme Ä spore mot slutten av avslutningslÄten «Amused to Death».

Albumet er dedikert til den amerikanske soldaten Bill Hubbard som dÞde under 1. verdenskrig. Alf Razzel, som mÄtte forlate en dÞende Hubbard, medvirker pÄ albumet.

Albumet er innspilt i QSound som er en mÄte Ä fremstille 3D-lyd pÄ. Dette var for Ä fÄ fremhevet Roger Waters' karakteristiske bruk av lydeffekter. Musikalsk minner det mer om Pink Floyd fra 1970-tallet enn forgjengeren Radio K.A.OS.. Noen av gitarsoloene har et visst preg av David Gilmour over seg til tross for at Waters ikke var pÄ talefot med sin gamle kollega fra Pink Floyd pÄ denne tiden.

Amused to Death fikk langt bedre kritikker enn Waters' to foregÄende album The Pros and Cons of Hitch Hiking og Radio K.A.O.S. og solgte adskillig bedre. Det nÄdde 8.-plass i Storbritannia og 21.-plass i USA. I tillegg gjorde singelen «What God Wants, Part 1» det brukbart og ble spilt en del pÄ radio. Norge var det landet der Amused to Death gjorde det best. Der havnet albumet pÄ 2.-plass pÄ VG-lista. Roger Waters har senere gitt uttrykk for at albumet ville blitt regnet som en klassiker pÄ linje med The Dark Side of the Moon og The Wall om det hadde stÄtt Pink Floyd pÄ albumet istedenfor Roger Waters.

Waters hadde allerede begynt Ă„ skrive pĂ„ albumet da Radio K.A.O.S ble lansert i 1987, men han brukte fem Ă„r pĂ„ Ă„ bli ferdig, delvis fordi han allerede pĂ„ slutten av 1980-tallet gikk i gang med arbeidet pĂ„ operaen Ça Ira som ble utgitt i 2005.

Oversikt

[rediger | rediger kilde]

Amused to Death utforsker ytterligere Waters' skuffelser over det moderne vestlige samfunnet og fokuserer sÊrlig pÄ fjernsynets og massemedias dystre innflytelse. Albumet ble inspirert av boken Amusing Ourselves to Death (1985), en kritikk av fjernsyn og dennes kultur, skrevet av kulturkritikeren og mediateoretikeren Neil Postman. Albumet fortsatte ogsÄ Waters' tendens til Ä benytte velkjente gjestegitarister pÄ sine soloalbum. Blant annet spilte Jeff Beck sologitar.

Som med hvert studioalbum som Roger Waters hadde innspilt siden The Dark Side of the Moon, er Amused to Death et konseptalbum. Denne er organisert lĂžselig rundt ideen om en ape som skifter TV-kanal pĂ„ mĂ„fĂ„ samtidig som albumet undersĂžker en rekke politiske og sosiale tema, inkludert kritikk av Gulfkrigen fra 1990–1991 i sangene «The Bravery of Being Out of Range» og «Perfect Sense».

Den fÞrste sangen, «The Ballad of Bill Hubbard», har et lydspor av krigsveteranen fra fÞrste verdenskrig, Alfred «Alf» Razzell, et medlem av det britiske infanteriregimet Royal Fusiliers (tilsvarende slik Waters' far Eric Fletcher ble benyttet av Waters for den pÄfÞlgende krigen) som fortalte om hvordan han fant sin medsoldat William «Bill» Hubbard, som albumet er dedikert til, hardt skadet pÄ slagmarken. Etter ikke Ä ha greid Ä frakte ham til et trygt sted ble Razzell tvunget til Ä etterlate ham i ingenmannsland. Dette lydkuttet fortsetter mot slutten av tittelsporet, helt mot slutten av albumet, og ga sÄledes en mer fargerik avslutningen til den tragiske historien.

Den andre sangen, «What God Wants, Part I», fÞlger og stÄr i kontrast til de bevegende ordene til Razzell i Äpningen med fjernsynet som blir avstemt til et utdrag som hÞres ut som det er tatt fra vox pop, «folkets rÞst», i form av et barn som sier «I don't mind about the war. That's one of the things I like to watch, if it's a war going on. Cos then I know if, um, my side's winning, if our side's losing...» («Jeg har ikke noe imot krig. Det er en av de tingene jeg liker Ä se pÄ, om det er en krig pÄ gang. For da vet jeg om, um, vÄr side vinner, om vÄr side taper...»), og blir deretter avbrutt av at kanalen byttes til en ny og et utbrudd med apeknising.

Den tredje sangen, «Perfect Sense, Part I», begynner med en hÞy, uforstÄelig skrÄling, og etter dette kan man hÞre ord sagt baklengs spredt over i de fÞrste to minuttene av sangen. Om dette spilles baklengs hÞrer man Roger Waters fortelle at han besluttet Ä innspille et budskap baklengs: «Julia, however, in the light and visions of the issues of Stanley, we changed our minds. We have decided to include a backward message. Stanley, for you, and for all the other book burners.» Waters hevdet i et intervju med Rockline den 8. februar 1993 at han Þnsket Ä benytte lydkutt med HAL 9000 fra filmen 2001: En romodyssé. Stanley Kubrick, regissÞren, avslo pÄ grunnlag av at det ville Äpne dÞren for at alle kunne bruke lydkutt fra filmen.[1][2] Budskapet fÄr sitt klimaks nÄr Waters skriker i aggressiv, skotsk-klinkende stemme, slik han ogsÄ lot lÊrerfiguren lyde pÄ albumet The Wall. PÄ gjenutgivelsen av albumet fra 2015 ble den baklengs meldingen erstattet med det sporet fra 2001 som Waters opprinnelig hadde tenkt Ä bruke, og som han tidligere har benyttet under konsertframfÞringer av sangen.[3]

I «Perfect Sense, Part II», forteller den kjente sportsjournalisten Marv Albert om en krig som om det var en fotballkamp han refererte fra, og et stort kor synger sin «globale hymne»:

Can't you see
It all makes perfect sense
Expressed in dollars and cents
Pounds, shillings, and pence

I «The Bravery of Being Out of Range» synger Waters: «I looked over Jordan and what did I see. Saw a U.S. Marine in a pile of debris», noe som er lignende ekko av hans tidligere tekstlinje i sangen «Sheep» fra Pink Floyds album Animals (1977): «I've looked over Jordan, and I have seen things are not what they seem».

«Too Much Rope» avsluttes bestÄende av en gitarseksjon som svinner hen, og nÊr slutten kan man hÞre temaet pÄ fire noter fra sangen «Shine On You Crazy Diamond Part II» fra Pink Floyd-albumet Wish You Were Here.

PÄ begynnelsen av «What God Wants, Part II» framstiller Charles Fleischer (bedre kjent som stemmen til Roger Rabbit) en grisk vekkelsespredikants preken.

Sangen «Watching TV» (i en duett med Don Henley) undersÞker massemedias innflytelse pÄ de kinesiske protestene i 1989 for demokrati og reformer pÄ Den himmelske freds plass og som endte opp i massakrer. Sangen kan bÄde oppfattes som en protest mot at demonstrantene ble brutalt slÄtt ned og den hjelpelÞshet som de som tittet pÄ fjernsynet pÄ andre siden av kloden, fÞlte.

I sangen «It's a Miracle» la Waters til en hÄnlig og hatefull referanse til musikalkomponisten Andrew Lloyd Webber:

We cower in our shelters, with our hands over our ears
Lloyd Webber's awful stuff runs for years and years and years
An earthquake hits the theatre, but the operetta lingers
Then the piano lid comes down and breaks his fucking fingers
It's a miracle

En grunn til Waters' avsky for sin musikalske kollega er ifÞlge ham selv at Webber hadde plagiert musikk fra Pink Floyds «Echoes» for seksjoner i musikalen The Phantom of the Opera.[4]

Det avsluttende tittelsporet, «Amused to Death», har et lydkutt fra lavbudsjettfilmen Shock Waves, en zombiefilm fra 1977, hvor filmfigurene slÄss om en lommelykt, og deretter begynner sangteksten: «Doctor, Doctor.» Sangen «Take Up Thy Stethoscope and Walk» pÄ albumet The Piper at the Gates of Dawn, som var den fÞrste sangen som Waters skrev, begynner med samme tekstlinje.

Sporliste

[rediger | rediger kilde]
  1. «The Ballad of Bill Hubbard» (4.19)
  2. «What God Wants, Part I» (6.00)
  3. «Perfect Sense, Part I» (4.16)
  4. «Perfect Sense, Part II» (2.50)
  5. «The Bravery of Being Out of Range» (4.43)
  6. «Late Home Tonight, Part I» (4.00)
  7. «Late Home Tonight, Part II» (2.13)
  8. «Too Much Rope» (5.47)
  9. «What God Wants, Part II» (3.41)
  10. «What God Wants, Part III» (4.08)
  11. «Watching TV» (6.07)
  12. «Three Wishes» (6.50)
  13. «It's a Miracle» (8.30)
  14. «Amused to Death» (9.06)

Tekst og musikk av Roger Waters.

Besetning

[rediger | rediger kilde]
  • Roger Waters – Vokal, synthesizer, gitar, bass, lydeffekter
  • Marv Albert – Stemme
  • P.P. Arnold – Vokal pĂ„ «Perfect Sense, Part 1», kor
  • Jeff Beck – Gitar
  • Graham Broad – Trommer og perkusjon
  • John Bundrick – Orgel
  • Doreen Chanter – Kor
  • B.J. Cole – Steel-gitar
  • Luis Conte – Perkusjon
  • Rita Coolidge – Vokal pĂ„ «Amused to Death»
  • N'Dea Davenport – Kor
  • Rick DiFonzo – Gitar
  • Andy Fairweather-Low – Gitarer, kor
  • Linsey Fiddmont – Kor
  • Charles Fleischer – Stemme
  • Denny Fongheiser – Trommer
  • Bruce Gaitsch – Gitar
  • Jim Haas – Kor
  • Don Henley – Vokal pĂ„ «Watching TV»
  • Natalie Jackson – Kor
  • James Johnson – Bass
  • Randy Johnson – Bass
  • John Joyce – Kor
  • Katie Kisoon – Kor
  • Stan Laurel – Kor
  • Patrick Leonard – Tangentinstrumenter, synthesizer, programmering, stemme, produsent
  • Steve Lukather – Gitar
  • Brian MacLeod – Perkusjon
  • John Patitucci – Bass, gitar
  • John Pierce – Bass
  • Tim Pierce – Gitar
  • Jeff Porcaro – Trommer
  • Alf Razzel – Forteller
  • Steve Sidwell – Kornett
  • Geoff Whitehorn – Gitar
  • Guo Yi & The Peking Brothers – BlĂ„seinstrumenter
  • National Philharmonic Orchestra
  • London Welsh Chorale
  • Kenneth Bowen – Dirigent
  • John Dupree – Strykearrangement, dirigent
  • Michael Kamen – Arrangement, dirigent
  • Haydn Bendall – Lydtekniker
  • Nick Griffiths – Assisterende produsent, lydtekniker
  • James Guthrie – Miksing
  • Jerry Jordan – Lydtekniker
  • Stephen McLaughlin – Lydtekniker

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Roger Waters Live in Cape Town, February 2002 Arkivert 4. april 2012 hos Wayback Machine.
  2. ↑ «The Kubrick FAQ Part 4»
  3. ↑ Plug, Ralph (6. august 2015). «Roger Waters – Amused to Death (2015 reissue)». soundsfromthedarkside (pĂ„ engelsk). BesĂžkt 8. februar 2021.
  4. ↑ Who the hell does Roger Waters think he is? Arkivert 22. oktober 2015 hos Wayback Machine.: «Andrew Lloyd Webber sickens me. He's in your face all the time and what he does is nonsense. It has no value. It is shallow, derivative rubbish, all of it, and it makes me very gloomy».

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amused_to_Death&oldid=25847769»