zombie

Opprinnelsen til zombien er trolig en sammenblanding (synkretisering) av ulike religiøse praksiser fra Sentral-Afrika på 1600-tallet, et område som var preget av slavehandel.

I Sentral-Afrika fantes det en religion kalt zombo, en guddom kalt nzambi og en praksis for å fange ånder på flaske kalt zumbi. Disse har antagelig blandet seg blant slaver på Haiti til en idé om sjelefanging eller sjeleslaveri. Derifra har begrepet zombi videreutviklet seg til å innebære ideen om et viljeløst, vandrende lik.

Fortellinger om zombien som en levende død er tynt dokumentert fra tiden før den haitiske revolusjonen (1791–1804). Fra 1830-tallet dukket det opp flere fortellinger om trollmenn som forsøkte å vekke de døde til live eller som fôret mennesker med et middel som fikk dem til å virke døde. I begge tilfeller var målet å kontrollere offeret, som ble en slave for sin mester.

Med sitt opphav i den transatlantiske slavehandelen og videreutvikling i det okkuperte Haiti, ble 1800-tallets zombi et symptom på og kommentar til slaveri og kolonialisme. Den er også knyttet til motstand i sammenheng med voodooens politiske kamper og slaveopptøyer.

Under den haitiske revolusjonen nedkjempet våpenløse slaver koloniale hærstyrker fra Frankrike og Storbritannia. Deler av deres suksess ble, i samtid og ettertid, tilskrevet en voodoo-medisin som gjorde de kjempende, som allerede manglet frykt for døden, udødelige. Slik utviklet ideen om zombien som et slavegjort levende lik seg til en idé om zombien som et mulig våpen i en politisk motstandskamp. Den haitiske zombien kan derfor ikke forstås løsrevet politiske, sosiale og kulturelle interesser og bekymringer. Dette er trekk som går igjen i den moderne zombiesjangeren, som i stor grad er et produkt av, og kommentar til, den kapitalistiske moderniteten.

Den populærkulturelle zombien er inspirert av karibisk folklore, men også av en lang tradisjon med skrekklitteratur fra Storbritannia og USA. I tillegg til å bygge videre på populariserte reiseskildringer hadde mellomkrigstidens zombiefigur tydelig inspirasjon i forfattere som Edgar Allan Poe og Mary Shelley. Den hadde også tatt opp i seg en kolonial frykt for kannibalisme og spilte på utbredte rasistiske stereotypier. Dette kom tydeligst til uttrykk gjennom skrekklitteraturen i populære magasiner som Weird Tales og Thrilling Mystery. Disse ble enormt populære utover 1930-tallet og bidro til å gjøre zombiefiguren til allemannseie.

Det samme gjorde skrekkfilmsjangeren, som parallelt med filmatiseringen av Dracula (1931) og Frankenstein (1931), også lekte seg og eksperimenterte med zombien i filmer som White Zombie (1932) og Revolt of the Zombies (1936). Zombiene fra denne tiden og opp til 1940-tallet skiller seg fra nyere tiders zombie ved at de nesten alltid blir kontrollert av en voodoo-mester og derfor stort sett opptrådte som enkeltindivider eller i mindre grupper. Slik beholdt zombien viktige elementer fra sin karibiske opprinnelse.

Den moderne zombien er et forvrengt speilbilde av oss selv, et avpersonifisert og fremmedgjort vesen preget av modernitetens upersonlige standardisering. Den blir typisk beskrevet som et symbol på moderne kapitalisme i en verden på ustanselig kurs mot apokalypsen, der de stadig færre overlevende må kjempe seg fra en siste skanse til en annen for å unnslippe.

Zombiehorden oppstod først etter andre verdenskrig. Denne forestillingen var tydelig inspirert av det sjokkerende synet av jødiske fanger i tyske konsentrasjonsleirer i 1945. Bildene av disse «levende døde» blandet seg sammen med en voksende atomvåpenangst i den populærkulturelle fremstillingen av zombiemassen. Denne forestillingen fikk sin utfoldelse i filmer som Invasion of the Body Snatcher (1956).

George Romeros filmer Night of the Living Dead (1968) og Dawn of the Dead (1978), med flere senere oppfølgere, satte standarden for zombiefilmen slik vi kjenner den i dag. Disse bygger videre på zombiehorden og de Haiti-inspirerte elementene fra 1930-årene, men innførte samtidig det apokalyptiske elementet som et uunnværlig sjangertrekk. Zombien ble et tegn på endetiden, og mange nyere filmer og serier har klare trekk av dystopi og postapokalypse.

Fra 2000-tallet, har zombiesjangeren økt i omfang og popularitet. Filmserien basert på TV-spillet Resident Evil (2002–), den nyskapende 28 Days Later (2002), nyinnspillingen av Dawn of the Dead (2004) og serien The Walking Dead (2010–2022) var med på å gi sjangeren nytt liv. Komedie og satire har også blitt en viktig del av sjangeren, med filmer som Shaun of the Dead (2004), Zombieland (2009) og Død snø (2009) som viktige bidragsytere.

Tidlig på 2000-tallet oppstod det som har blitt kjent som zombievandringer i USA, der flere hundre deltakere utkledt som zombier samlet seg på et offentlig sted for å gå i gatene. Dette fenomenet har senere spredt seg til store deler av verden og kan ofte samle flere tusen mennesker. Siden 2006 har folk over hele verden også feiret World Zombie Day, som begynte ved Monroeville Mall i Pittsburgh, der Romero spilte inn den ikoniske scenen fra Dawn of the Dead.

Sammen vitner disse arrangementene om zombiens globale gjennomslagskraft.

• White Zombie (1932)
• Invasion of the Body Snatchers (1956)
• Night of the Living Dead (1968)
• Dawn of the Dead (1978)
• 28 Days Later (2002)
• Resident Evil (2002)
• Dawn of the Dead (2004)
• Shaun of the Dead (2004)
• Død snø (2009)
• The Walking Dead (2010–2022)
• World War Z (2013)
• Train to Busan (Busanhaeng, 2016)
• 28 Years Later (2025)
• Resident Evil (2026)

• voodoo
• religion
• skrekkfilm

• Lauro, Sarah Juliet. 2015. The Tranatlantic Zombie: Slavery, Rebellion, and Living Death. Ruthgers university Press.
• Luckhurst, Roger. 2015. Zombies: A Cultural History. Reaktion Books Ltd.