En pølsemaker inspiserer pølser som henger til modning.
Av /NHO Reiseliv.

Pølsemaker er en fagutdannet yrkesutøver som foredler kjøttråvarer til mange forskjellige kjøttprodukter, blant annet pølser.

Arbeidssted

Pølsemakere i arbeid.
Pølsemakere i arbeid
Av /Opplæringskontoret for salgs- og matbransjen.

Typiske arbeidssteder for en pølsemaker vil være små og store kjøttproduksjonsanlegg, slakterier, matforedlingsbedrifter og kjøttpakkerier.

Arbeidsoppgaver

Tre glade pølsemakere
Tre glade pølsemakere
Av /Opplæringskontoret for salgs- og matbransjen.

Pølsemakeren produserer deiger, farser, posteier, skinker, spekemat og forskjellige pølser og pålegg. En pølsemaker jobber også med:

  • pakking og lagring
  • kvalitetskontroll
  • rengjøring og vedlikehold
  • oppfølging av lærlinger

Utdanning

Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.

Opplæringen avsluttes med en svenneprøve.

Med fem års relevant erfaring som ufaglært pølsemaker, er det er også mulig å ta svenneprøven som praksiskandidat. Først avlegges en teoretisk prøve, deretter svenneprøven.

Videreutdanning

Med tilleggsutdanning er det mulig å gå opp til mesterprøven. Yrkesfaglærerutdanning er også et alternativ.

Historie

Pølsemakeryrket har røtter i selvbergingshusholdet, da gårdene i stor grad produserte sin egen mat. Slaktingen foregikk vanligvis om høsten, og kjøttet måtte konserveres for å kunne oppbevares gjennom vinteren. Det ble derfor saltet, tørket, speket eller røkt.

Det var viktig å utnytte mest mulig av dyret. Kjøtt, fett, blod og innmat ble brukt i forskjellige produkter. Blod ble blant annet brukt til blodpølser, blodklubb og blodpudding. Norske kokebøker fra 1800-tallet inneholder flere oppskrifter på slike retter. Ved å hakke eller male kjøtt og blande det med fett, salt og krydder kunne mindre kjøttstykker og andre deler av slaktet brukes i pølser og farser.

Da byene og matindustrien vokste, ble slakting og kjøttforedling i større grad egne yrker. Det ble etablert slakterforretninger og pølsemakerier, og produksjonen ble etter hvert mer mekanisert. Dagens pølsemakere produserer ikke bare pølser, men også farser, posteier, skinker, pålegg og spekemat. Faget kombinerer gamle håndverkstradisjoner med moderne maskiner, produktutvikling, hygiene, mattrygghet og bærekraftig utnyttelse av råvarene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg