Pølsemaker er en fagutdannet yrkesutøver som foredler kjøttråvarer til mange forskjellige kjøttprodukter, blant annet pølser.
pølsemaker
Arbeidssted
Typiske arbeidssteder for en pølsemaker vil være små og store kjøttproduksjonsanlegg, slakterier, matforedlingsbedrifter og kjøttpakkerier.
Arbeidsoppgaver
Utdanning
Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.
- Første året: vg1 restaurant- og matfag
- Andre året: vg2 matproduksjon
- Deretter jobber man som lærling i to år i en bedrift.
Opplæringen avsluttes med en svenneprøve.
Med fem års relevant erfaring som ufaglært pølsemaker, er det er også mulig å ta svenneprøven som praksiskandidat. Først avlegges en teoretisk prøve, deretter svenneprøven.
Videreutdanning
Med tilleggsutdanning er det mulig å gå opp til mesterprøven. Yrkesfaglærerutdanning er også et alternativ.
Historie
Pølsemakeryrket har røtter i selvbergingshusholdet, da gårdene i stor grad produserte sin egen mat. Slaktingen foregikk vanligvis om høsten, og kjøttet måtte konserveres for å kunne oppbevares gjennom vinteren. Det ble derfor saltet, tørket, speket eller røkt.
Det var viktig å utnytte mest mulig av dyret. Kjøtt, fett, blod og innmat ble brukt i forskjellige produkter. Blod ble blant annet brukt til blodpølser, blodklubb og blodpudding. Norske kokebøker fra 1800-tallet inneholder flere oppskrifter på slike retter. Ved å hakke eller male kjøtt og blande det med fett, salt og krydder kunne mindre kjøttstykker og andre deler av slaktet brukes i pølser og farser.
Da byene og matindustrien vokste, ble slakting og kjøttforedling i større grad egne yrker. Det ble etablert slakterforretninger og pølsemakerier, og produksjonen ble etter hvert mer mekanisert. Dagens pølsemakere produserer ikke bare pølser, men også farser, posteier, skinker, pålegg og spekemat. Faget kombinerer gamle håndverkstradisjoner med moderne maskiner, produktutvikling, hygiene, mattrygghet og bærekraftig utnyttelse av råvarene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.