Vinnerkulene i Norsk Tippings Vikinglotto. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
I Pantelotteriet kan man satse panten på flasker og bokser man leverer.
Panteautomater
Av /NTB.

Pengespill er spill der man satser penger, der det er mulig å vinne penger og der en eventuell premie er basert på tilfeldighet. I noen spill er sjansen for å vinne helt tilfeldig, som i Lotto. I andre kan utfallet være delvis tilfeldig, og delvis ha sammenheng med kunnskap eller ferdigheter hos spilleren, som i fotballtipping.

I noen få typer pengespill er ikke innsats eller gevinst penger direkte, men noe annet av økonomisk verdi. Et eksempel er spill på panteautomater (Pantelotteriet), der man satser panten på flasker og bokser man leverer. Et annet er at man i mindre lotterier kan vinne gjenstander (for eksempel en bil) eller tjenester (for eksempel hotellovernatting).

Spill med penger er i utgangspunktet forbudt i Norge, men loven gir mulighet for begrensede tillatelser når målet er å skaffe penger til humanitære og samfunnsnyttige formål.

Lovgivning i Norge

Det norske pengespillmarkedet reguleres av pengespilloven og pengespillforskriften.

Pengespilloven har tre formål:

  1. Å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill
  2. Å sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte
  3. Å legge til rette for at overskudd fra pengespill går til ikke-fortjenestbaserte formål

Formålene skal også prioriteres i denne rekkefølgen. For eksempel veier forebygging av spilleproblemer tyngre enn inntekter til frivillige formål. Derfor er spill med høyere risiko for å utvikle spilleavhengighet strengere regulert, eksempelvis med maksimale tapsgrenser.

Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med både de statlige pengespillene og private lotterier.

Pengespill i Norge

Enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto utgjør en stor andel av det regulerte norske markedet for pengespill. Inkludert utbetalte gevinster hadde de i 2024 en kombinert omsetning som utgjorde totalt 87 prosent av markedet.

Norsk Tipping tilbyr store lotterier (tallspill som Lotto), sportsspill (som Oddsen og Tippekupongen), skrapelodd (som Flax) og spill på terminaler (Multix og Belago). Norsk Tipping tilbyr også tre spillkategorier som utelukkende kan spilles på nett og mobil; kasinospill (bordspill og spilleautomater), bingospill samt andre spill basert på tilfeldig trekning i spillkategorien Yezz!.

Norsk Rikstoto tilbyr pengespill på hesteveddeløp.

I tillegg er det et privat spillemarked med tilbud av bingo der spill blir organisert med eller uten profesjonell medhjelper, bingo på lokalradio og lokal-TV, to større lotterier (Postkodelotteriet og Pantelotteriet) og mindre lotterier som ofte blir arrangert av lokale foreninger. Den private delen består ellers av kasinospill som tilbys på norskregistrerte skip i rute mellom norske og utenlandske havner, samt Norgesmesterskapet i poker.

Med unntak av Norgesmesterskapet i poker, og såkalt vennelagspoker i private hjem, er det ikke tillatt å arrangere pokerspill med penger. Poker faller inn under pengespillreguleringen, ettersom utfallet i et pokerspill ikke bare avgjøres av ferdigheter, men også har et element av tilfeldighet.

Fysiske kasinoer på land er heller ikke tillatt.

Pengespilloven slår fast at det er 18-årsgrense for pengespill. Kultur- og likestillingsdepartementet kan gi unntak fra aldersgrenser for bestemte spill. Pantelotteriet er et slikt unntak. På grunn av lav omsetning kan i tillegg lag og organisasjoner som avholder mindre lotterier og bingo uten medhjelper tilby spill uten å søke tillatelse. I slike tilfeller må de selv vurdere om det, ut fra spillets risiko, er forsvarlig å selge spill til noen under 18 år.

Spilleproblemer og utbredelse

Spilleavhengighet er det å ha problemer med å begrense spilling, selv når dette fører til problemer for seg selv eller andre. Når det gjelder pengespill, kan spilleavhengighet føre til alvorlige økonomiske problemer.

Risikoen for at noen utvikler spilleproblemer øker når spillet spilles raskt, og risikoen øker også når spillet kan spilles på nett. For eksempel er risikoen lavere for Lotto, som trekkes en gang i uken, enn for spilleautomater på nett og mobil.

En norsk undersøkelse som Universitetet i Bergen gjennomførte i 2022 viste at drøyt 60 prosent av den voksne norske befolkningen hadde deltatt i pengespill det siste året. To tredeler av disse hadde spilt på nett eller mobil. Undersøkelsen viste videre at 0,6 prosent var såkalte problemspillere, mens 2,3 prosent ble omtalt som moderate risikospillere. Dette utgjør henholdsvis 23 000 og 93 000 personer. I tillegg anslås det forsiktig at for hver spiller med problemer, er det seks andre som opplever skade fra spillingen.

En undersøkelse fra 2025 viste at 19 prosent av barn og unge i alderen 12 til 17 år hadde spilt pengespill det siste året. 7,1 prosent oppga ett eller flere symptomer på pengespillproblemer; enten at de hadde løyet om å ha spilt eller at de hadde hatt behov for å spille om stadig høyere pengebeløp. Dette utgjorde totalt rundt 29 000 personer i denne aldersgruppen.

Inntekter til frivillige formål

Etter at gevinstene for norske pengespill er utbetalt, er det rundt 13 milliarder kroner igjen (2024) som fordeles mellom frivillige formål og spilltilbydere, i tillegg til blant annet eierne av lokaler der pengespill omsettes. 10 milliarder av denne totalsummen kom fra spillene til Norsk Tipping.

Frivillige formål får omtrent 70 prosent, det vil si rundt 9 milliarder. Dette fordeles slik:

  • Idrettsformål 4,8 milliarder
  • Kulturformål 1,5 milliarder
  • Humanitære formål 1 milliarder
  • Helseformål 0,9 milliarder
  • Hest og hestesport 0,5 milliarder
  • Andre organisasjoner 0,3 milliarder

Historikk

Tidlig 1900-tall

Gjennom det meste av 1900-tallet hadde de fleste nordmenn en negativ holdning til pengespill, antakelig basert på negative erfaringer med at folk spilte seg fra gård og grunn og familier mistet både bolig og inntektsmuligheter. I 1913 ble det norske Pengelotteriet introdusert. Hestespill ble innført i 1927, drevet frem av Bondepartiet for å støtte hesteavl og landbruk. I slutten av 1930-årene fikk humanitære organisasjoner som Røde Kors tillatelse til å sette opp spilleautomater, omtalt som «knipsekasser». Norsk Tipping ble etablert i 1948, og de første bingohallene kom i 1960-årene.

1980- og 1990-tallet

Spillmarkedet holdt seg stabilt frem til 1980- og 1990-årene. De store endringene kom dels med moderniseringen av spillene og dels med en ny holdning om at pengespill kunne være en enkel måte å skaffe penger til gode formål på. Spillene endret seg, og nye spill ble introdusert. Norsk Tipping lanserte Lotto i 1986, og begrensningene på premiestørrelsene på Lotto ble etter hvert opphevet.

I 1990-årene skjedde det en eksplosjon i spilleautomatmarkedet. Spilleautomater hadde vært forbeholdt organisasjoner som Røde Kors og Redningsselskapet, men i 1995 fikk alle frivillige samfunnsnyttige organisasjoner tillatelse til å få inntekter fra slike automater. Knipsekassene forsvant etter hvert totalt og ble erstattet av elektroniske spilleautomater med andre spill, og der både innsats og premier var større. Antall automater og omsetningen på disse økte dramatisk. I 1997 var antallet automater oppe i 25 000. Det var lite kontroll med og bevissthet om de negative konsekvensene av dette spillet. Flere private aktører kom inn på markedet og vokste seg store på kort tid.

2000-tallet

Spilleautomater som stod utplassert i en rekke lokaler var en utbredt form for pengespill i Norge tidlig på 2000-tallet. Totalt ble det spilt for 27,8 milliarder kr på spilleautomater i Norge i 2005 før gevinster var fratrukket. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

På 2000-tallet har det blitt innført store endringer og strengere regulering. I 2007 ble spilleautomatene erstattet av nye spilleterminaler fra Norsk Tipping. De nye terminalene var langt færre, og det var strengere regler for hvor de kunne utplasseres. Blant annet kunne de ikke stå i matbutikker eller fellesarealer på kjøpesenter.

Det kom videre krav om at spillere måtte registrere seg for å spille på de nye terminalene. På denne måter ble spillerens identitet kjent, noe som muliggjorde flere tiltak for å forebygge problematisk spilleatferd. Blant annet ble det mer effektiv kontroll av 18-års aldersgrense.

Det ble også mulig å stenge seg selv ute fra spillterminalen eller sette egne beløpsgrenser. I tillegg kom det maksimale grenser for hvor mye man kunne tape per dag og per måned. Tiltakene førte til at færre utviklet spilleproblemer og også til at omsetningen på spilleterminalene ble langt lavere enn på de tidligere spilleautomatene.

I 2014 lanserte Norsk Tipping en rekke interaktive spill på nett og mobil, som kasino, bingo og skrapespill. Disse spillene hadde også krav om registrering og en rekke tiltak for å forebygge spilleproblemer. De ble introdusert som et norsk regulert alternativ med høyere beskyttelsesnivå enn på spillene som tilbys på nett og mobil fra utenlandske spillselskap.

Norsk Tipping innførte obligatorisk registrert spill på alle spill, utenom Flaxlodd på papir, i 2009. Norsk Rikstoto innførte obligatorisk registrert spill på alle spill i 2020. Norske bingohaller har krav om registrert spill på sine elektroniske spill fra 2025. I dag har alle med registrert spill også maksimale tapsgrenser for sine spill, og spillerne har mulighet til å sette egne lavere tapsgrenser under den maksimale.

Noen spill har ikke krav om registrert spill. Dette gjelder mindre lotterier, spill på skip, pantelotteriet, og bingo som blir arrangert av frivillige organisasjoner uten hjelp av profesjonelle medhjelpere eller radio- og TV-bingo.

Norske myndigheter har videre innført tiltak rettet mot spillselskap uten norsk tillatelse. I 2010 fikk bankene et forbud mot å formidle betaling til og fra spillselskap som ikke har norsk tillatelse, og forbudet ble mer effektivt fra 2020. I 2021 kom en lovendring der Medietilsynet kunne pålegge norske tv-distributører å stanse markedsføring for pengespill uten norsk tillatelse. Tall for pengespillreklame viste at beløp brukt på slik reklame ble kraftig redusert. Nå er utenlandsk pengespillereklame helt borte fra TV-skjermene i Norge. Fra 2025 blokkerer Lotteri- og stiftelsestilsynet utenlandske nettsteder som retter sine tilbud mot Norge med DNS-blokkering.

Siden 2005 har regjeringen lansert handlingsplaner mot spilleproblemer. Planen fra 2009 omtalte også dataspill, og fra 2013 har planene omfattet både pengespill og dataspill uten pengeinnsats. Lotteritilsynet, Helsedirektoratet og Medietilsynet har ansvar for å utarbeide forslag til planene, som hele tiden har hatt tre hovedmål:

  • forebygge spilleproblemer
  • utvikle og støtte behandlings- og lavterskeltilbud
  • utvikle og formidle kunnskap på spillfeltet.

Nåværende plan gjelder fra 2026 til 2029.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev John Engebretsen

Når «resultatet av spill er basert på tilfeldigheter» inngår i definisjonen av pengespill, er det feil å inkludere Oddsen og Norsk Rikstoto i kategorien «pengespill».

svarte Anne Eilertsen

Takk for påpekningen – artikkelen skal omarbeides, og da skal vi også se på definisjonen. :)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg