kulturlandskap

I mange tilfeller gjenspeiler kulturlandskap en svært lang utviklingshistorie med kulturspor fra mange ulike epoker. Kulturlandskapet er et uttrykk for naturvilkår, samfunnsforhold og historie, og danner en grunnstein i et samfunns identitet og kulturarv.

Eksempler på kulturlandskap i Europa som er formet gjennom historien er Italias terrasserte vinberg, beitene på Spanias høysletter, plantede hegn i Sør-England og frodige dalfører i Alpene. Kulturlandskap omfatter områder med sterkt vekslende grad av menneskelig påvirkning: fra naturnære kulturlandskap med beitemark og utslåtter til fulldyrkede jordbrukslandskap og industrilandskap helt dominert av byggverk og teknologi.

Et kulturlandskap kan også dannes forholdsvis raskt. For eksempel kan et tidligere relativt urørt skogslandskap omformes med bygging av skogsbilveier, avvirkning i form av snauflater og planting. Andre eksempler på slik rask endring er når utmarksarealer tilplantes eller når naturområder tas i bruk til utbyggingsformål. Ikke minst har hyttebygging endret store arealer fra naturlandskap til kulturlandskap.

En kan også finne eksempler på kulturlandskap i vann, slik som for eksempel lensefestene som står igjen etter tømmerfløting i mange norske vannveier. En rekke eksempler på dette finnes blant annet nord i Mjøsa. I Norges nære historie endres også kulturlandskapene langs kysten av menneskelig aktivitet i vann, som for eksempel gjennom havbruksnæringen.

Det finnes ingen helt skarpe grenser mellom kulturlandskap og naturlandskap. Om en går i fjellet, som mange tenker på som et naturlandskap, vil stier, gamle dyregraver og varder likevel være fysiske avtrykk av menneskelig virksomhet. Fordi mange naturlandskap har noe menneskelig påvirkning, defineres gjerne naturlandskapet som et landskap som ikke er påvirket og endret gjennom inngrep fra menneskenes side i vesentlig grad, slik at de naturlige økologiske systemene er opprettholdt.

Det er mange typer menneskelig aktivitet som har bidratt og bidrar til kulturlandskap i Norge. I fjellheimen finner man for eksempel varder, stier og fangstgroper med røtter i eldre fangstkultur. Seterkulturen har vært med å forme kulturlandskapet i fjellheimen. Reindriften er et eksempel på hvordan menneskelig aktivitet har bidratt til å prege landskapet over tid.

Landbruket har også vært en viktig bidragsyter i å forme kulturlandskapet i Norge gjennom seterkultur og bruk av jorden. Norge er en nordlig utpost for dyrking av frukt og korn, og bare tre prosent av Norges landareal er oppdyrket. Noen av de mest fruktbare jordbruksbygdene finnes omkring Oslofjorden, i lavlandet Østafjells, i lavlandet i Telemark, i silur- og innsjøbygdene på Østlandet, på Jæren og i områder omkring Trondheimsfjorden. Dette preger kulturlandskapet i disse områdene.

Kulturlandskapet endres med menneskelig aktivitet og praksis. Menneskers immaterielle kulturarv som for eksempel reindrift, seterkultur og svedjebruk har påvirket kulturlandskapet vårt over tid. Nye kulturlandskap dannes, mens andre reduseres, eller forsvinner gradvis og går tilbake til natur. Et eksempel på det siste er gjengroing av beitemark som følge av redusert seterdrift og beiting. Der slått, beiting, lauving, vedhogst og seterdrift tidligere har bidratt til åpne landskap, har moderne landbruksdrift med mindre beiting og høsting av fôr i utmark i mange tilfeller ført til gjengroing.

Når beite og annen utmarksbruk reduseres, vil landskapet gro igjen. En slik gjengroing vil ofte resultere i økt tilvekst av skog. Dette vil igjen ha konsekvenser for beitekvaliteten i utmark, biologisk mangfold, kulturminner og landskapsopplevelsene for de som ferdes i kulturlandskapet. For vern av beitemark som kulturlandskap har det vært gjort ulike forsøk, der blant annet bruk av geiter har vist seg effektivt for å opprettholde og åpne denne typen kulturlandskap.

Det er mange eksempler på nyere endringer som har betydning for kulturlandskapet. Det kan være hyttebygging, skiløypene som kjøres opp på fjellet om vinteren, nye vindmøller som plasseres ut i naturen eller snauhogstfelt i skogen. Andre eksempler på kulturlandskap i endring er stier i skog og fjell, som har kommet og gått gjennom mange hundre år. Det som en gang var viktige transportårer over fjellet, har ikke lenger samme funksjon og gror igjen. I andre tilfeller har turisttrafikk i fjellheimen bidratt til å opprettholde, og i noen tilfeller etablere nye stier og ferdselsårer.

Det finnes flere eksempler på at endringer i kulturlandskapet kan være en kilde til konflikt. Det kan for eksempel være konflikter rundt bruk, rettigheter eller landskapsopplevelsen. Konflikter rundt kulturlandskap har ført til en rekke store protester og aksjoner, som for eksempel Altasaken og Mardøla-aksjonen.

Et eksempel på konflikter fra nyere tid er protestene mot vindmølleparken som ble oppført på Fosen og satt i ordinær drift fra 2021. Den samiske befolkningen, som forvalter en mange hundre år gammel reindriftstradisjon i dette området, mente at vindmølleparken ødela for deres bruk av kulturlandskapet og krevde tilbakeføring av beitelandskapet.

Siden 2021 har det også vært en pågående konflikt om planene for etablering av en kobbergruve med omstridt sjødeponi for gruveavfall i Repparfjorden. Motstanderne hevder at et slikt deponi vil endre og ødelegge et viktig kulturlandskap for blant annet samiske reindriftsinteresser. Saken blir av mange sammenlignet med Alta-saken.

• jordbruk i Norge
• kulturmiljø
• kulturarv
• naturlandskap