Wyoming

Den østlige delen av Wyoming hører til Great Plains, et bølget sletteland, 1500–1800 moh. De sentrale og vestlige delene fylles opp av Rocky Mountains, som i Gannett Peak når 4207 moh. I nordvesthjørnet ligger Yellowstone National Park. North Platte River renner gjennom staten mot øst.

Klimaet er tørt og kontinentalt, men ofte med store lokale variasjoner. Cheyenne (1850 moh.) i sørøst har middeltemperatur –3,9 °C i januar og 18,9 °C i juli og 375 mm nedbør. Årsnedbøren varierer imidlertid fra ca. 100 mm i ørkenområder i sørvest til over 1000 mm i høyfjellsområdene. Noen deler av delstaten er busksteppe og ørken. I fjellene er gran, furu og osp vanlige treslag.

Området der Wyoming ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet arapaho og shoshoni. Utover på 1800-tallet vokste befolkningen gjennom innvandring fra Storbritannia, Irland, Tyskland, Skandinavia og andre deler av USA.

En høy andel av befolkningen regnes som hvite, men fra slutten av 1900-tallet har befolkningen blitt mer sammensatt gjennom innvandring fra særlig Latin-Amerika. En del av urbefolkningen bor fortsatt i delstatens reservater.

Wyoming har en av de laveste befolkningstetthetene i USA. De største byene er Cheyenne, Casper, Gillette og Laramie.

Olje- og gassutvinning, gruvedrift, turisme, jordbruk og industri spiller en sentral rolle i Wyomings økonomi. Delstaten er USAs største produsent av kull. I tillegg utvinnes det blant annet trona, bentonitt, fosfater, gips og kalkstein. På 2000-tallet har teknologibasert virksomhet fått større betydning, særlig i området rundt Cheyenne.

Industrien omfatter blant annet produksjon av næringsmidler, maskiner og foredling av mineraler. Utover på 1900-tallet utviklet olje- og gassutvinning seg til å bli en betydelig næring i delstaten.

Jordbruket er i stor grad basert på husdyrhold av særlig storfe og sauer. Ved hjelp av kunstig vanning dyrkes det blant annet høy, hvete og sukkerbeter. Turisme er også en betydelig inntektskilde, særlig i fjellområdene og i nasjonalparkene.

University of Wyoming (grunnlagt i 1886) er delstatens største institusjon for høyere utdanning.

Wyoming har en av USAs minste delstatsøkonomier. Inntektsnivået per capita har lenge ligget nær landsgjennomsnittet.

De første menneskene som slo seg ned i området vi i dag kjenner som Wyoming, vandret fra Asia via det da tørrlagte Beringstredet. De eldste arkeologiske funnene i delstaten er rundt 12 000 år gamle. De første bosetterne var nomadiske jegere og samlere som ble forfedre til de amerikanske urfolkene som har satt sitt preg på Wyoming. Disse var blant annet arapaho, crow, atsina, arikara, nez percé, ute og oglala. De siste urfolkene som ble plassert i reservater var fra cheyenne og sioux.

De første europeerne ankom Wyoming i 1743 på en mislykket leting etter en rute til Stillehavet. På den tiden bodde det trolig ikke mer enn 10 000 mennesker i området. Den første europeiske aktiviteten i området var sentrert rundt pelsjakt, men dette ga ikke store tilstrømminger av nye innbyggere. Det var første da en ny rute over Rocky Mountains ble oppdaget og tatt i bruk utover 1800-tallet at befolkningen økte. En pelshandelsstasjon ble opprettet i 1834, og rundt den kom den første permanente bosetningen i området. I 1869 ble Wyoming organisert som territorium, og i 1890 ble den opptatt som 44. delstat i den amerikanske unionen.

I 1925 ble Nellie Tayloe Ross den første kvinnelige guvernøren i en av USAs delstater. Hun er fortsatt den eneste kvinnen som har vært guvernør av Wyoming.

• USA
• USAs historie
• USAs geografi
• USAs delstater

• Offisiell turistinformasjon
• US Census Bureau: QuickFacts: Wyoming