ʒãsɔ
Nicolas Jenson var en franskfødt boktrykker. Han var en av de første som etablerte et boktrykkeri i Venezia. Jenson var og den første som klarte å produsere en kvalitetsmessig høyverdig antikvaskrift, som ble en standard for senere varianter av denne skriftformen.
Nicolas Jenson ble født i 1420 og hadde sitt virke i Venezia mellom 1470 og 1480.
Nicolas Jenson var utdannet gravør og skal ha fått opplæring ved den kongelig mynt i Tours. Den franske kongen, Karl 7, sendte Jenson til Mainz i 1458 for å lære den nye kunsten å skjære stempler og støpe typer. Jenson kan ha lært håndverket hos Johann Gutenberg selv.
Jenson forlot Mainz i 1461, men han vendte ikke tilbake til Frankrike. Der var Karl i mellomtiden død, og den nye kongen var mindre interessert i den nye teknologien. Jenson etablerte trykkeri i Venezia i 1470, men det er ukjent hvor han befant seg i mellomtiden.
Nicolas Jenson døde i Roma i 1480. Da var han utnevnt til pavelig greve og var blitt en velhavende mann.
Nicolas Jenson ble en av Venezias og renessansens mest fremstående boktrykkere. Han trykte hundre arbeider i løpet av 1470-årene. I motsetning til Aldus Manutius, som nesten utelukkende ga ut klassiske verker, satset Jenson på mer velprøvde og sikre bokutgivelser, hovedsakelig innenfor juss og rettsvitenskap.
Den største utfordringen for de første boktrykkerne, var behovet for kapital. Forleggere i vår forstand kom først senere, og boktrykkerne måtte selv skaffe prosjekter og manuskripter og til slutt besørge bøkene solgt. Trykking av bøker krevde store investeringer. Inntjeningen lå et stykke inn i fremtiden og først når bøkene var solgt. Som mange andre boktrykkere søkte Jenson kompaniskap med velstående handelsmenn, og på et eller annet tidspunkt gikk han i kompaniskap med to handelsmenn fra Frankfurt, Johann Rauchfass og Peter Ugelheimer. Jensons trykkerivirksomhet klarte seg godt gjennom 1470-tallet da overproduksjon og nedgangstider gjorde at mange venetianske boktrykkere gikk konkurs.
Allerede det første året etter etableringen fikk Nicolas Jenson trykt og utgitt en utgave av biskop Eusebius' De præparatione Evangelica med en nyskåret skrift. Den regnes som den første fullverdige antikvaskriften. Jenson skar sin første skrift med utgangspunkt i den humanistiske minuskel, som var den håndskriftformen som dominerte bokskrivingen i Italia på denne tiden.
Jensons antikva var likevel ikke den første, det var flere som forsøkte å gjenskape den håndskrevne humanistiske minuskelen i bly. Først ute med noe som ligner på vår antikva, var den tyske boktrykkeren Adolf Rusch. Humanistenes minuskelskrift fantes i mange personlige og ulike varianter. Men Jenson var den første til å skape en antikvaskrift med en estetisk og funksjonell kvalitet som gjorde at den ble en felles norm, ikke bare på hans egen tid, men helt opp til vår tid. Jensons antikva hadde en strukturell konsistens, en formmessig enkelhet og klarhet som gjorde at den ble et forbilde for andre stempelskjærere og senere skriftdesignere. Jenson hadde de samme håndskriftmodellene som andre stempelskjærere hadde på denne tiden, men han fant frem til de essensielle og typiske trekkene, og omsatte dem til en standardisert og representativ form.
Jensons skrift er kraftig i strektegningen, og har tatt opp i seg de fleste av håndskriftens særegne trekk: kontrasten i strekbildet, seriffene og den skrå aksen i runde former. Et karakteristisk trekk hos Jenson er den skrå tverrstreken på liten e.
En ikke ubetydelig del av Jensons innsats var måten han førte renessansens humanistiske minuskel sammen med den romerske capitalis på. Ideen om dobbeltalfabetet var ikke ny, det var skjedd hundre år tidligere i håndskriftform. Men det gjensto å føye dem sammen som en masseprodusert trykkskrift gjennom en stilmessig tilpasning av enkeltdetaljer, proporsjoner og dimensjoner til en estetisk helhet.
Jenson kom fra Frankrike, som var gotikkens og den gotiske skriftens fødeland, og han har med stor sannsynlighet arbeidet med Johann Gutenberg selv eller med Peter Schöpfer. Men det er uklart hvor og når han lærte seg å skjære antikva. Gutenberg og tyske boktrykkere benyttet ulike gotiske varianter, og en tilnærming til antikva var på det tidspunktet i sin aller spedeste begynnelse. Det virker ikke sannsynlig at han kunne klare å skape en så fullkommen antikvaskrift på første forsøk.
I årene mellom 1461 og 1470 har vi ikke noen opplysninger om Jenson. Det er spekulert i om han kan ha oppholdt seg i Roma og der ha bistått de to tyske boktrykkerne Arnold Pannartz og Konrad Sweynheim da de etablerte det første boktrykkeriet på italiensk jord i Subiaco utenfor Roma. Pannartz og Sweynheim kom fra Mainz; boktrykkermiljøet må ha vært svært begrenset, og det er ganske sannsynlig at de kjente Jenson derfra. Av de tre var Jenson trolig den som hadde mest erfaring som stempelskjærer. De to «semiantikvaene» som de benyttet fra henholdsvis 1464 og 1467, kan ha vært Jensons første, famlende forsøk på å nærme seg en fullblods antikva.
Nicolas Jensons skrift er utallige ganger siden blitt brukt som forbilde og inspirasjon for nye skrifter. En av dem som var en stor beundrer av Jensons antikva, var den britiske arkitekten, sosialisten og reformatoren William Morris. Morris skar selv en skrift med utgangspunkt i Jensons som fikk navnet Golden Type. Jensons skrift klassifiseres mer presist som venetiansk antikva, som kan betraktes som en undergruppe av antikvaskriften, og som skiller seg fra den senere franske renessanse-antikva ved en noe kraftigere strektegning og større troskap mot det håndskrevne forbildet.
De første italienske boktrykkerne betraktes først og fremst som pionerene bak antikvaskriften. Likevel ble de fleste bøker på denne tiden trykt med gotisk skrift. Også de fleste av Nicolas Jensons bøker var trykt med gotisk, i hovedsak med den italienske varianten rotunda.
Jensons suksess som boktrykker gjorde ham til en kjent mann og noe av en pioner som det var naturlig for andre å forholde seg til. Men etter hvert ble han glemt. Giambattista Bodoni nevner ham i sin Manuale tipografico fra 1806, men frem i lyset for alvor kom han først i forbindelse med det typografiske reformarbeidet som britene gjennomførte på 1920- og 1930-tallet. Da kom hans antikvaskrift i ny støpning. En nyere, digital versjon er kjent som Adobe Jenson.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.