Kaliningrad (fylke)

77 prosent av fylkets innbyggere bor i byer og 23 prosent på landet. Etniske russere utgjør 78,6 prosent av befolkningen, belarusere og ukrainere henholdsvis 1,1 og 1,2 prosent. Resten av befolkningen fordeler seg på flere små etniske grupper eller ønsket ikke å oppgi nasjonalitet. Tallene er fra folketellingen i 2020. Rundt halvparten av befolkningen bor i Kaliningrad by. Andre viktige byer er Sovjetsk, Tsjernjakhovsk og flåtebyen Baltijsk, som alle har under 40 000 innbyggere.

Kaliningrad tilhører Den nordvestlige føderale krets og ligger i tidssonen UTC+2.

Fylket har et økende folketall som i 2021 ble estimert til over 1 million innbyggere. Av fylkets 540 kilometer lange grense utgjør 149 kilometer kystlinje.

Fylket er flatt, men blir mer kupert lengst møt øst, hvor det når opp i 230 meter over havet.

Kaliningrad-regionens mineralressurser er av begrenset omfang, men har likevel regional økonomisk betydning. Mest kjent er Kaliningrad for sine rike forekomster av baltisk rav, fossilisert harpiks fra nåletrær, som har blitt utvunnet i dette området i tusenvis av år og er kjent for sin høye kvalitet og sine vakre farger, fra lys gul til dyp brun. Rav er den viktigste naturressursen i Kaliningrad fylke. Om lag 90 prosent av de oppdagede forekomstene av rav i verden befinner seg i innenfor det sørøstlige hjørnet av Østersjøen. Den største ravgruven ligger i Jantarnij, som utvinner 700 tonn rav per år. Raven blir i hovedsak solgt som råmateriale og til å lage smykker i utlandet, blant annet i Kina.

Det utvinnes også olje og gass i regionen. Det har vært utvunnet olje på land siden 1968 og olje og gass offshore siden 1984. Utvinningen har over tid har vært synkende og var i 2012 på 1000 tonn olje og 10 millioner kubikkmeter naturgass. Regionen har også flere mineraler som brukes i produksjon av kunstgjødsel inklusive fosforitter, sapropel, glaukonitt og torv.

Fiske og fiskeforedling, skipsverft, maskinindustri, olje og turisme er viktige næringer foruten marinebasen. Den isfrie havna i Kaliningrad by er også en stor arbeidsplass, og fylket er et av de fem største i Russland når det gjelder eksport, import og transitt.

Kaliningrad har togruter til Moskva, St. Petersburg og Adler ved Svartehavet. Tidligere var det også togforbindelse med Gdańsk og Berlin. Nå er det hyppige avganger med langdistansebusser til ulike europeiske destinasjoner. Mellom 2012 og 2016 hadde Kaliningrad-boere og innbyggerne i grenseområdene på polsk side mulighet til å bruke grenseboerbevis for besøk og personlige innkjøp.

De viktigste veiene er A-229 (Kaliningrad by – Nesterov og videre til Vilnius og Minsk) og A-216 (Kaliningrad by – Sovjetsk – Šiauliai – Riga).

Utenfor Kaliningrad ligger Khrabrovo internasjonale flyplass. Det er daglige flygninger til Moskva og St. Petersburg. Det er også ukentlige bilferjer mellom Baltijsk i Kaliningrad fylke og Ust-Luga 150 kilometer vest for St. Petersburg.

Byen Kaliningrad og området rundt tilhørte fram til 1945 Øst-Preussen, som var en del av Tyskland (i dag delt mellom Polen og Russland). Byen het Königsberg fram til 1946.

Kaliningrad fylkes historie som russisk region tok til i 1945. Som følge av andre verdenskrig ble de nordlige delene av Øst-Preussen i tråd med Potsdamkonferansen underlagt den russiske delrepublikken i Sovjetunionen. De sørlige delene kom inn under Polen. Et vedtak i presidiet i den sovjetiske nasjonalforsamlingen (Det øverste Råd) opprettet Königsberg fylke (Kjonigsbergskaja oblast) 4. juni 1946. 9. juni vedtok regjeringen å sette i verk en massiv innflytting fra det øvrige Sovjetunionen til det nye fylket. Inntil da hadde befolkningen så å si i sin helhet hovedsak vært etnisk tysk, men innen 1948 var nesten alle lokale tyskere deportert til Tyskland.

Landbruksarealet i Kaliningrad fylke ble rammet av forsumpning. De gamle prøyssiske dreneringssystemene ble ikke holdt i hevd av de nye sovjetiske landbruksmyndighetene, men tvert om valset ned av de store sovjetiske landbruksmaskinene.

I sovjetperioden (1945–1991) var Kaliningrad en av Sovjetunionens mest militariserte regioner. Derfor var den stengt både for utlendinger og i lange perioder også sovjetborgere fra andre områder av landet, om de ikke hadde spesialinnbydelse. I dag er Kaliningrad et satsingsområde for russisk turisme med lettelser i visumregimet for utlendinger.

Formelt sett regnet Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) Königsberg-området som «folkerettslig under sovjetisk forvaltning». I Moskva-avtalen av 1970 mellom Forbundsrepublikken og Sovjetunionen ga Forbundsrepublikken avkall på territorielle krav. To pluss fire-avtalen av 1990, som la grunnen for Tysklands gjenforening, gjentok det tyske avkallet på gamle territorier, og siden har Kaliningrads tilhørighet til Russland ikke vært omstridt.

Østutvidelsen av EU i 2004, da både Polen og Litauen ble medlemmer, gjorde at landreise til og fra det øvrige Russland krever visum. Etter at Polen gikk med i NATO i 1999, Litauen i 2004, Finland i 2023 og Sverige i 2024, er Kaliningrad-fylket omgitt av det som i rådende russisk politisk tenkning er en rivaliserende og truende militærallianse.

• Kaliningrad by
• Russlands geografi
• Russlands historie
• Øst-Preussen
• eksklave