Geir Grung (arkitekt)

Geir Grung vokste opp i Bergen. Gjennom skoleårene var han sterkt hemmet av dysleksi, noe som ikke ble forstått av datidens skolevesen. Dette preget hans utdannelse og liv. Grung var sønn av arkitekten Leif Kuhnle Grung, og i to år arbeidet han som assistent ved farens arkitektkontor. Samtidig hospiterte han ved Bergens Kunsthåndverksskole med studier i tegning og modellering.

Etter farens død reiste Grung til Oslo og ble elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). I 1946 ble det opprettet et såkalt krisekurs for krigsrammede arkitekter som utgikk fra SHKS. Dermed kunne Grung ta eksamen fra Statens arkitektkurs i 1949.

Etter en kort periode som lærer ved Arkitektkurset ble Grung ansatt hos Byarkitekten i Oslo, hvor han også fikk studiekameraten Sverre Fehn som kollega. Herfra tegnet og oppførte de Økern aldershjem (1955), som fikk stor oppmerksomhet i tiden, med sine lave og strengt horisontale linjer, modulstyrt planlegging og trappefrie løsninger. Bygget fikk Houens fonds diplom i 1961. Det arkitektoniske temaet var utviklet av de to i Håndverkets Hus på Maihaugen i Lillehammer (konkurranse 1949) og preger også Grungs Vettre skole i Asker.

Byggene viste en ny holdning til materialbruk, der utsøkte og presise detaljer fremstod med berikende kontrast til en overflatebehandling hvor målet var å la materialene fremtre med egenart og karakter, til dels ubehandlede.

Etter at byarkitekt Georg Greve gikk av for aldersgrensen 1950, opprettet han arkitektpraksis, og 1954 inngikk han kompaniskap med Geir Grung i firmaet Arkitektene MNAL Georg Greve og Geir Grung. Fra 1970 het firmaet Geir Grung og fra 1971 Geir Grung A/S.

Grung så på studiereiser som avgjørende for arkitektens utvikling, særlig studier av det man i tiden kalte «primitiv arkitektur». Spesielt satte de tidligste reisene spor i arbeidene hans, som en reise til Marokko med et halvt års opphold hos beduiner i Sahara i 1954, og en reise til Sovjetunionen, Mongolia, Kina, Japan og Alaska i 1958. Grung fortsatte denne typen reisevirksomhet gjennom karrieren.

Geir Grung utfoldet seg med kraft i 1960-årenes arkitektur. Han var aktiv deltaker i Les Congrès Internationaux d’Architecture Moderne (CIAM), og den norske avleggeren Progressive Arkitekters Gruppe Oslo, Norge (PAGON). Han ønsket å utfordre unødvendige konvensjoner, både på det byggetekniske og arkitektoniske området. Dette kom særlig til uttrykk i hans egen bolig på Jongskollen i Bærum. Bygningsdetaljene var knappe og eksperimenterende, og bygget ble først nektet godkjent av myndighetene. I kontrast til kraftige murvegger var stuen i annen etasje en fremspringende boks med en frittliggende grue som senter. Med glass fra gulv til tak svevet tilsynelatende rommet mellom jord og himmel.

Grungs start som arkitekt falt sammen med industrialiseringen av byggevirksomheten i Norge, og hans arkitektursyn og tidens tekniske utfordringer kunne møtes. Et uttrykk for dette er Martensbygget (senere NRK Hordaland) i Bergen, der betongelementene strukturerer og skulpterer bygget. Et annet er Sun House, et elegant, japanskinspirert system, der små enheter med hvelvet tak settes sammen. Sun House ble først presentert som utstillingshus på Frogner i Oslo i 1969 ble senere realisert som bolighus både i Norge og utlandet.

Grung utførte betydelige arbeider i sammenheng med kraftutbygging, hvor nøkterne anlegg, dels lagt i fjell, fikk et sikkert og elegant uttrykk gjennom robuste materialer og ekspressive former, som Røldal-Suldal-utbyggingen i 1960-årene. Et lettere tilgjengelig eksempel er Ullevål understasjon ved Kirkeveien i Oslo.

Prosjekter i utlandet ble etter hvert en vesentlig del av Grungs virksomhet. Fra et norsk perspektiv er det skipsbygging, med design både av skrog og interiører, som særlig fanger interessen. I skipene videreførte han en storslått formgivning, så vel i cruiseskip for Royal Caribbean Cruise Line som i gasstankere. Til bruk i norske farvann utviklet han design for en oljeplattform for Norsk Hydro og en serie cabincruisere for A/S Fjordplast. Slik møtte Geir Grungs arkitektur hans inderlige glede ved havet og seiling.

• Håndverkets Hus (sammen med Sverre Fehn), De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, Lillehammer, 1949 (1. premie i konkurranse), ferdigstilt 1959
• Økern aldershjem (sammen med Sverre Fehn), Økernveien 151, Oslo, 1955
• Vettre skole, Slemmestadveien 186, Asker, 1962

• «Gammelt og nytt», Byggekunst, 1953, s. 187–192
• «Reise, folkeliv og gammel arkitektur i Kina», Byggekunst, 1959, s.29–39

• arkitektur

• Bøe, Alf: Arkitekt Geir Grung: et modernistisk temperament, 1994 (utstillingskatalog: Norsk arkitekturmuseum, 1994)
• Bøe, Alf: Geir Grung : arkitekten og hans verk, 2001, isbn 82-7532-017-8