Helen Keller
| Helen Keller | |||
|---|---|---|---|
 Helen Keller omkring 1920. (svensk) | |||
| Født | Helen Adams Keller 27. juni 1880[1][2][3][4]  Ivy Green[5] | ||
| Død | 1. juni 1968[1][2][3][4] (87 år) Easton | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[6][7][8] orator, essayist, politisk aktivist, fagforeningsperson, fredsaktivist, Woman's Social and Political Union-medlem, lingvist, selvbiograf | ||
| Akademisk grad | Bachelorgrad | ||
| Utdannet ved | Radcliffe College[9] Harvard University The Cambridge School of Weston Perkins School for the Blind | ||
| Far | Arthur Henley Keller | ||
| Mor | Catherine Adams | ||
| Parti | Socialist Party of America | ||
| Nasjonalitet | USA[10] | ||
| Gravlagt | Washington National Cathedral[11] | ||
| Språk | Engelsk[12][13] | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje (1964; deles ut av: Lyndon B. Johnson)[14]
National Women's Hall of Fame (1973)[15] Alabama Women's Hall of Fame (1971)[16] Connecticut Women's Hall of Fame (2006)[17] Labor Hall of Honor (2010)[18] Ridder av Æreslegionen Sankt Savas orden Ridder av Sydkorsordenen Bernardo O'Higgins-ordenen Den hellige skatts orden Libanons fortjenstorden Golden Plate Award (1965)[19] | ||
| Debuterte | 1903 | ||
| Aktive år | 1903–1961 | ||
| Viktige verk | The Story of My Life, The Frost King | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Helen Adams Keller (1880–1968) var en amerikansk forfatter. Hun var døvblind og er mest kjent for sitt arbeid for blinde og døvblinde både i USA og resten av verden.
Keller ble kjent for å ha «brutt ut av mørket» med hjelp av sin lærer Annie Sullivan. Hun skrev en rekke bøker om sine tanker og ideer. Ganske fort ble hun et symbol på blinde og døvblindes kamp for et likeverdig liv med andre, og på kampen for å bryte ut av ensomheten. Gjennom sitt engasjement ble hun et forbilde for verdens døvblinde.
Hennes navn er i dag knyttet til en rekke skoler og sentre for døvblinde over hele verden. Døvblindes verdenskonferanse har fått navnet «Helen Keller World Conference for the Deaf-Blind» til minne om henne. Veien som fører inn til Eikholt senter for døvblinde på Konnerud i Drammen, har fått navnet Helen Kellers vei.
Barndom
[rediger | rediger kilde]Kellers far var kaptein i sørstatshæren under den amerikanske borgerkrigen, og slekten hans stammet fra Sveits. Moren het Kate Adams.
Da Keller var 19 måneder gammel, fikk hun en alvorlig febersykdom. Feberen gikk etter hvert over, men sykdommen etterlot henne både døv og blind. Fordi hun mistet hørselen akkurat da hun var i ferd med å utvikle talespråket, lærte hun heller aldri å snakke. De neste fem årene levde hun et svært isolert liv, også innenfor sin egen familie. Frustrasjonen gjorde henne ofte desperat, og hun kunne skrike og sparke voldsomt omkring seg. Foreldrene visste ikke hvordan de skulle hjelpe henne. På 1880-tallet fantes det lite kunnskap om hvordan man kunne kommunisere med en døvblind person, men etter en tid fikk foreldrene tilgang til Charles Dickens' beretning om den hjelpen den døvblinde Laura Bridgman hadde fått. Da Keller var seks år gammel, tok foreldrene henne med til Alexander Graham Bell. Ved siden av å være oppfinneren av telefonen var Bell en anerkjent døvelærer, og han anbefalte foreldrene å ansette en privatlærer.
Den 3. mars 1887 ble Anne Sullivan ansatt som Kellers lærer, en rolle hun beholdt frem til sin død i 1936. Sullivan hadde selv vært nesten blind, men fikk synet tilbake etter en operasjon. Hun var utdannet ved Perkins instituttet for blinde i Boston. Sullivan lærte Keller håndalfabetet, der bokstavene formidles ved bestemte trykk mot hånden. Hun lærte henne også Louis Brailles punktskrift, og å avlese tale ved å holde hånden mot halsen til den som snakket. Tre år etter at hun hadde lært håndalfabetet, begynte Keller også å snakke.
Da den amerikanske blindelæreren Mary Swift Lamson besøkte døvelæreren Elias Hofgaard på Hamar, studerte hun undervisningen av den døvblinde Ragnhild Kåta, som Hofgaard hadde lært å snakke. Etter hjemkomsten formidlet hun metoden videre, og øvelser i artikulasjon og taleavlesning ble tatt inn i Helen Kellers opplæring.[20][21]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Keller lærte seg å snakke engelsk og flere andre språk, og lærte også å spille piano. I 1902 utga hun selvbiografien The Story of My Life, og i 1904 fullførte hun studiene ved Radcliffe College.
Hun fikk etter hvert tilbud om å holde foredrag om livet sitt og om Anne Sullivans undervisning. Selv om hun først var tilbakeholden, takket hun ja og la ut på en foredragsturné sammen med Sullivan. Turneen ble en stor suksess, og publikum lot seg imponere av hennes selvsikkerhet og evne til å kommunisere. Etter foredragene besvarte Keller spørsmål fra salen, med Sullivan som tolk.
Foredragsvirksomheten ble en viktig inntektskilde for de to kvinnene, som lenge hadde en anstrengt økonomi. Samtidig var den omfattende reisevirksomheten en stor belastning, særlig for Sullivans svake syn. Etter at helsen hennes ble ytterligere forverret, ble foredragsturneen avsluttet. Sullivan døde i 1936.
I 1955 reiste Keller verden rundt og arbeidet for å hjelpe mennesker som hadde mistet synet som følge av krig. I 1960 utga hun boken Light in My Darkness, der hun tok til orde for Emanuel Swedenborgs ideer.
Den 14. september 1964 ble Keller tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Lyndon B. Johnson.
Politisk aktivisme
[rediger | rediger kilde]
Ved siden av sitt virke som foredragsholder og forfatter var Keller en radikal sosialist og pasifist. Hun var aktiv i Socialist Party of America fra 1909 til 1921 og støttet Eugene Debs og hans arbeid for den amerikanske arbeiderklassen.
Keller ble etter hvert en nær venn av Mark Twain. Begge ble oppfattet som politisk radikale, noe som ofte førte til at pressen overså eller misforsto deres politiske standpunkter.[22] Etter at Keller offentlig erklærte seg som sosialist, begynte deler av pressen å rette større oppmerksomhet mot funksjonsnedsettelsene hennes.[22]
I 1912 meldte Keller seg inn i Industrial Workers of the World (IWW), blant annet som følge av sin motstand mot parlamentarisk sosialisme og sitt engasjement for arbeiderklassen. Fra 1916 til 1918 skrev hun artikler for IWW, der hun også tok opp situasjonen for blinde og andre funksjonshemmede.[23]
I 1973 ble hun innvalgt i National Women's Hall of Fame.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Keller skrev 12 bøker og flere artikler.
Som elleveåring skrev hun fortellingen The Frost King (1891), som hun ga i fødselsdagsgave til rektoren ved Perkins School for the Blind. Historien ble trykt i skolens tidsskrift og senere gjengitt i et annet tidsskrift. Kort tid etter ble det påpekt at fortellingen hadde store likhetstrekk med en historie av Margaret Canby, og Keller ble beskyldt for plagiat. Hun hevdet selv at hun ubevisst måtte ha gjengitt en fortelling hun tidligere hadde lest eller hørt. Senere omtalte hun hendelsen med beklagelse. Anne Sullivan mente at Keller hadde en usedvanlig evne til å tilegne seg språk og formuleringer gjennom høytlesning, uten å være klar over hvor de stammet fra.[24]
I 1903 utga Keller selvbiografien The Story of My Life, som året etter kom ut på norsk under tittelen Mit Liv i oversettelse av Kathrine Faye-Hansen.[25]
Senere fulgte The World I Live In (1908), essaysamlingen Out of the Dark (1913) og My Religion (1927), som senere ble utgitt under tittelen Light in My Darkness.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Keller regnes som en pioner i arbeidet for blinde og døvblinde, og hennes liv og virke har hatt stor betydning for synet på menneskers muligheter uavhengig av funksjonsnedsettelser. Også Anne Sullivan regnes som en pioner innen undervisning av døvblinde.[26] I hjemstaten Alabama ligger Helen Keller Hospital.[27]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Keller, Helen (1904). Mit Liv. Kristiania: Aschehoug.
- Keller, Helen (1965). Mitt livs historie. Oslo: Aschehoug.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Helen-Keller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Proleksis Encyclopedia, oppført som Helen (Adams) Keller, Proleksis enciklopedija-ID 30639[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 GeneaStar, GeneaStar person-ID kellerh[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Home Page - Helen Keller Birthplace»[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Lina Mainiero; Langdon Lynne Faust (1979) (på en), American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, Wikidata Q106787730
- ↑ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ↑ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118561103, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ↑ Who's Who, Who's Who UK-ID U57396[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Online Biographical Dictionary of the Woman Suffrage Movement in the United States[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 119095608, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 42704483, Wikidata Q16744133
- ↑ crsreports.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.awhf.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.cwhf.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.dol.gov[Hentet fra Wikidata]
- ↑ achievement.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Strande, Ola Bjørlo (9. mai 2018). «Den første døvblinde som lærte å snakke var Ragnhild Kåta». NRK. Besøkt 1. juli 2026.
- ↑ Arnesen, Knut (6. juni 2026). «Elias Hofgaard». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 1. juli 2026.
- 1 2 How I Became a Socialist, (engelsk) (norsk: «Hvordan jeg ble sosialist»)
- ↑ Why I Became an IWW
- ↑ «Helen Keller | The Story of My Life | CHAPTER V. LITERARY STYLE». www.afb.org. Arkivert fra originalen 11. januar 2017. Besøkt 27. oktober 2017.
- ↑ Helen Keller (1904). «Mit Liv». Nasjonalbiblioteket (på norsk). Besøkt 27. oktober 2017.
- ↑ «Alabama’s Helen Keller was more than a hero for the disabled». Alabama News Center. 4. mars 2021.
- ↑ «100 Years of Heroes: Helen Keller Hospital celebrates 100 years of service». WAFF. 19. mars 2021.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Brooks, Van Wyck (1958). Viljen som vant. Oslo: Norsk litteraturselskap.
- Griffiths, Ella (1926-1990) (1961). Helen Keller. Oslo: Mortensen.
- Hickok, Lorena A. (1963). Historien om Helen Keller. Oslo: Forlagshuset.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Helen Keller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Helen Keller – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Helen Keller på Internet Movie Database
- (en) Helen Keller hos American National Biography
- (en) Marxist Internet Archive: Helen Keller Reference Archive.
- (en) A likeness of Helen Keller is featured on Alabama's quarter
- (en) The Helen Keller Services for the blind
Wikiquote: Helen Keller – sitater
