Emma Bonino
Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans. |
| Emma Bonino | |||
|---|---|---|---|
| Født | Emma Bonino 9. mars 1948[1] Bra | ||
| Død | 11. sep. 2026[2] Roma[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Laurea[3] | ||
| Utdannet ved | Università Commerciale Luigi Bocconi (–1972) | ||
| Parti | Partito Radicale | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen (2009)
Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1998) Nord-Sør-prisen (1999; sammen med: Abderrahmane Youssoufi) 100 Women (2013)[4] Storkors av Republikken Italias fortjenstorden[5] Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2017)[6] Storoffiser av Løveordenen Storkors av Maiordenen Hertug Branimirs orden | ||
| Nettsted | www | ||
Emma Bonino (1948–2026) var en italiensk politiker for det liberale partiet Radicali Italiani. Hun var fra 28. april 2013 til 22. februar 2014 utenriksminister i regjeringen til statsminister Enrico Letta.[7] Bonino var medlem av begge kamre i Italias parlament og var i Italias regjering også tidligere. På europeisk nivå var hun medlem av Europaparlamentet og av Europakommisjonen.[8]
Politisk virke i Italia og EU
[rediger | rediger kilde]Bonino ble utdannet ved Bocconiuniversitetet i Milano, med eksamen fra 1972.[9]
I 1976 ble hun første gang innvalgt i Italias deputertkammer.[10] På 1970-tallet engasjerte hun seg i kampen mot atomkraft i Italia og på 1980-tallet for menneskerettigheter og politisk frihet i landene i Øst-Europa.[9]
Bonino var også aktiv i europeisk politikk. I ble hun 1979 innvalgt i Europaparlamentet. Hun ble valgt på nytt for en periode fra 1986 til 1988 og var deretter representant fra 1999.[11] Fra 1995 til 1999 var hun medlem av Europakommisjonen, som kommissær med ansvar for fiskerisaker, forbrukerpolitikk og humanitær nødhjelp.[9]
Fra mai 2006 til mai 2008 var hun handelsminister og minister for europeisk politikk i Romano Prodis andre regjering.[12]
I 2008 ble hun senator.[13] Bonino var visepresident i Senatet fra 2008 til 2013.[14]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Nasjonale
– Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2015)[15]
- Internasjonale
– Storkors av Maiordenen, Argentina (1995)
– Kommandør av Æreslegionen, Frankrike (2009)
– Hertug Branimirs orden, Kroatia (2002)
– Storoffiser av Løveordenen, Senegal (2014)[16]
Priser
[rediger | rediger kilde]- 1998: Fyrsten av Asturias’ pris for internasjonalt samarbeid[17]
- 1999: Nord-Sør-prisen fra Europarådet[18]
- Æresbenevnesler
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021409, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 www.fanpage.it, besøkt 11. september 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ storia.camera.it[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «100 Women: Who took part?», verkets språk britisk-engelsk, utgitt 22. november 2013, besøkt 19. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ quirinale.it, Quirinale ID 338391, besøkt 29. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Dichiarazione del Presidente del Consiglio incaricato Enrico Letta e lettura della lista dei Ministri[død lenke], Palazzo del Quirinale, 27. april 2013.
- ↑ «Emma Bonino», International Crisis Group.
- 1 2 3 «Emma BONINO», Europakommisjonen.
- ↑ «Emma Bonino», Italias deputertkammer
- ↑ «Emma BONINO», Europa-parlamentet.
- ↑ «I Ministri del Governo Prodi II» Arkivert 22. juni 2013 hos Wayback Machine., Italias regjering.
- ↑ «Emma BONINO», Italias senat.
- ↑ «Emma Bonino». Influence Watch (på engelsk). Besøkt 11. september 2026. «She served as the Italian minister of foreign affairs from 2013 to 2014, as vice chair of the Italian Senate from 2008 to 2013»
- ↑ «Bonino ON. Emma». Le onorificenze della Repubblica Italiana (på italiensk). Presidenzia della Repubblica. 21. desember 2015. Besøkt 11. april 2026.
- ↑ «Il Presidente del Senegal M. Sall conferisce l'onoreficenza di Grande Ufficiale dell'Ordine Nazionale del Leone a E. Bonino». Radio Radicale (på italiensk). Besøkt 11. september 2026.
- ↑ «Emma Bonino, Olayinka Koso-Thomas, Graça Machel, Fatiha Boudiaf, Rigoberta Menchú, Fatana Ishaq Gailani and Somaly Mam», Fundación Príncipe de Asturias.
- ↑ «The North South Prize of Lisbon», North-South Centre, arkivert av Internet Archive.
- ↑ «100 Women: Who took part?». BBC News (på engelsk). 20. oktober 2013. Besøkt 11. september 2026.
- ↑ «Eredoctoraten | CAVA - Centrum voor Academische en». cavavub.be (på nederlandsk). Besøkt 11. september 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (it) Offisielt nettsted
- (en) Emma Bonino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Emma Bonino hos Europaparlamentet
- «Emma Bonino», Europäische Datenbank - Frauen in Führungspositionen
