Hopp til innhold

Édouard Manet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Edouard Manet»)
Édouard Manet
Født23. jan. 1832[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
tidligere 10. arrondissement i Paris[5][3][6]
Død30. apr. 1883[7][8][1][9]Rediger på Wikidata (51 år)
8. arrondissement[10]
Paris[4][11]
BeskjeftigelseKunstmaler, illustratør, litograf, CAD-tegner, arkitektur, tegner, billedkunstner, kunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedCollège-lycée Jacques-Decour
Ektefelle(r)Suzanne Manet (1863–1883)[12]
FarAuguste Manet
MorEugénie-Désirée Fournier
SøskenGustave Manet
Eugène Manet
BarnLéon Koelin-Leenhoff
NasjonalitetFrankrike[13][14][15][16]
GravlagtCimetière de Passy
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1882–; gitt av: Antonin Proust)[17]
Aktive år1859–1882
Feltmalerkunst[18]
Elev avThomas Couture, Auguste Marie Boulard
PeriodeImpresjonisme[19]
Kjente verkLuncheon on the Grass, Olympia, A Bar at the Folies-Bergère, The Balcony, Music in the Tuileries, The Fif, The Execution of Emperor Maximilian, The Railway
Inspirert avThomas Couture
Signatur
Édouard Manets signatur

Édouard Manet i en litografi av Edgar Degas ca. 1861
Édouard Manet, «Frokost i det grønne» (1862-1863). Musée d'Orsay, Paris.

Édouard Manet (1832―1883) var en fransk maler. Han var en markant kunstner i overgangen mellom akademikunst, realisme og impresjonisme og regnes blant den kunstneriske modernismens tidligste profiler.

Manet ble født i Paris i en velstående familie. Hans far var advokat, og faren så for seg at sønnen ville velge samme retning i livet. Han føyet seg såpass at han dro ut på et treningstokt med et av den franske marinens skoleskip, men klarte ikke opptaksprøvene til å komme videre. Faren ga da etter, slik at han fikk begynne å studere ved Thomas Coutures atelier, der han var fra 1849 til 1856.[20] Han tilbragte også mye tid med å studere, tegne og male etter verker som hang i Louvre. Der var det spesielt spansk og italiensk kunst som fanget interessen og ga seg utslag i senere bilder.

I 1863 giftet seg han seg med den nederlandske pianisten Suzanne Leenhoff.

«Nana», 1877

Manet ble tidlig påvirket av den realistiske fremstillingen av verden, slik han så det i arbeidene til tidligere kunstnere som Diego Velázquez, Frans Hals og Francisco Goya. I 1860-årene begynte Manet å male urbane bilder, med motiv fra samtida. Sositetslivet i Paris går igjen i flere av disse maleriene. Dette var et miljø Manet kjente godt til. Det begynte i 1862, med «Konsert I Tuileriene». Dette var hans første samtidsmaleri.

Disse samtidsmotivene var også noe som skulle komme til å karakterisere de senere impresjonisters kunst som helhet. Han var en av de første kunstnerne som brøt mot den dominerende akademiske tradisjonen i 1800-tallets Frankrike, og malte i realismens ånd. Flere av hans arbeider, som «Frokost i det grønne» (1861–1863), «Olympia» (1863–1865) og «Nana» (1877) ble mottatt med stor debatt i den franske offentligheten. De to første brukte kjente positurer og oppstillinger fra tidligere malere, men var tydelig lagt til samtiden, med tidsriktig staffasje og antrekk. I tillegg var modellene gjenkjennelige. Derimot viste «Nana» en anonymisert scene med riktige antrekk, men situasjonen med en ung kvinne i undertøy og en herre i flosshatt og frakk i høyre billedkant lot ingen i tvil om hva situasjonen gikk ut på.

Forhold til impresjonistene

[rediger | rediger kilde]

Fra 1870-årene møtte Manet impresjonistiske kunstnere som Claude Monet, og Berthe Morisot, og han ble i sterkere grad påvirket av den nye retningen impresjonismen som brøt med de tradisjonelle kriteriene for hvordan kunst skulle være. Han samarbeidet med impresjonistene og deltok i forberedelsene til deres første gruppeutstilling, men stilte ikke ut sammen med dem. Han mente at drakampen om anerkjennelse måtte komme i Salonen, og ikke i gruppeutstillinger annetsteds.[21]

Mot slutten av sin levetid konsentrerte han seg for en stor del om stilleben av blomster. «Baren på Folies-Bergère» («Un bar aux Folies-Bergère») fra 1882, ble et av hans siste store verker. For siste gang viser Manets urbane side i et svært moderne og tidsriktig maleri av barpiken Suzon, i et av Paris mest elegante revyteatre.

Manets arbeider finnes i mange museer, blant annet:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 La France savante, «Edouard Manet», CTHS person-ID 101889[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Léonore database, «Edouard Manet», Léonore LH//1715/41[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 RKDartists, «Édouard Manet», RKD kunstner-ID 52303[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Édouard_Manet, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edouard Manet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edouard-Manet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ arkiveringsdato 12. mars 2017, arkiv-URL web.archive.org, archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ RKDartists, RKD kunstner-ID 52303[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Union List of Artist Names, ULAN 500010363, utgitt 5. mars 2021, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ www.workwithdata.com, besøkt 4. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3721, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ LIBRIS, Libris-URI hftwxpq105bqdt2, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ A Concise History of Painting: From Giotto to Cézanne, side(r) 284, «In the year Manet painted this, the group of Impressionists,»[Hentet fra Wikidata]
  19. ↑ (på nl) RKDartists, RKD kunstner-ID 52303, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists
  20. ↑ SnLs artikkel
  21. ↑ John Russel Taylor: Impressionism (s. 14) (gjenopptrykk 1989) Galley Press ISBN 0 86136 185 7

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]