Brød

Brød
Type	Type mat
Introdusert	30000 år f.Kr.
Hovedingredienser	6 oppføringer mel; vann; salt; olje; bakegjær; sukker
	Brød på Commons

Brød er en matvare bakt av mel fra en eller flere kornsorter, en viktig og næringsrik del av kostholdet i jordbrukssamfunnet. Opprinnelig ble melet blandet med vann og stekt i glør eller på hete steiner som uhevet brød, slik som flatbrød og knekkebrød.

I 2013 ble det funnet 14 400 år gamle brødrester i det nordøstlige Jordan. 24 forkullete brødsmuler dukket opp da arkeologer undersøkte ildsteder etter jeger- og samlerkultur. Brødbaking er dermed 4 000 år eldre enn jordbruk og korndyrking.^[1] Fra arkeologiske funn bl.a. i Egypt vet man at man allerede for 5 000 år siden kjente til hevet brød, dvs gjærbakst. I farao Ramses IIIs gravkammer fra 1155 f.Kr. ble det funnet brød.^[2]

Brød lages i en rekke varianter, alt fra helt lyst (loff) til grovt. Kneippbrød er det mest bakte brødet i Norge. Jo grovere brødet er, desto rikere er det på kostfiber, mineraler og vitaminer. Brød regnes for grovt når minst 50 % eller mer av melmengden er sammalt mel eller hele korn.

Under krigen var brød rasjonert i Norge, og vanskelig å fordøye for mange. Da NS-politikeren Gulbrand Lunde i et foredrag sa at «det blåser en ny vind over Norge», svarte det fra salen: «Det kommer av det nye brødet.» Dette var bakt av rugmel tilsatt 10 % bygg og 10 % hvete, utmalt til 95 %. Bare småbarn og alvorlig syke fikk anvisning på hvetemel eller hvitt brød.^[3]

Vanlige tilsetninger i brød er diverse frø, som sesamfrø eller solsikkefrø.

Brød kan spises som det er, ofte som tilbehør til varme retter, eller skjæres i skiver til smørbrød med pålegg. I middelhavslandene er det vanlig å spise brød og pålegg separat i annenhver bit, mens skandinaver vanligvis legger pålegget oppå brødskiver, derav ordet «pålegg».