insekt med lang, stripete kropp, lange bein og to gjennomsiktige vinger

Dette er en fargerik type storstankelbein som finnes i sørlige og østlige deler av Norge. Vanligvis er stankelbein grå eller brune.

Foto av storstankelbein
Av /Shutterstock.

Stankelbein er insekter med lange bein og gjennomsiktige vinger. Stankelbein er store mygg som ikke stikker.

Det finnes flere typer stankelbein i Norge. Storstankelbein har 131 arter i Norge, og de andre typene har 230 arter til sammen. I verden er det funnet ca. 15 360 arter stankelbein.

Mange kaller vevkjerringer for stankelbein, men vevkjerringer har åtte bein og er edderkoppdyr. Stankelbein forviller seg ofte inn i hus, spesielt seint på sommeren og høsten. De er ikke farlige for mennesker.

Beskrivelse

nærbilde av hodet til et stankelbein
Stankelbein har hode med snute og store fasettøyne. Følehornene er korte i forhold til resten av kroppen.
Foto av stankelbein
Av /Shutterstock.

Stankelbein har lang kropp og et hode med snute. De har ett par vinger. Størrelsen måles i vingespennet. De største artene kan bli opp til 65 millimeter. De minste er mindre enn stikkemygg.

Stankelbein har lange, tynne bein og beveger seg sakte og klønete. Beina er skjøre og kan lett bli revet av.

Som andre fluer og mygg har de et par stilker på hver side av kroppen bak vingene, som kalles svingkøller. Disse bruker de til å styre med når de flyr. Siden stankelbein er store insekter er svingkøllene lette å se. De ser ut som små knappenåler.

Levevis

Stankelbein har korte liv som voksne insekter. Mange av dem lever av nektar fra blomster. Noen arter mangler munn og kan ikke spise i det hele tatt når de er voksne, bare når de er larver.

De fleste artene lever i fuktige områder.

Formering

to stankelbein som henger sammen i rumpa
Stankelbein parer seg rumpe mot rumpe.
Foto av stankelbein
Av /Shutterstock.
liten grå larve som har samme farge som søla
Larvene er pølseformet uten bein eller øyne. De lever i søle eller på andre fuktige steder.
Foto av larve
Av /Shutterstock.

Stankelbein parer seg på seint på sommeren. Hunnen legger egg i søle, fuktig mose eller i vann. Ut av eggene klekkes pølseformede larver uten øyne eller bein. De har en gråbrun farge. Helt bakerst på kroppen har de to pustehull med små knotter rundt, så de puster med rumpa. De lever av røtter og råtne planter. Noen få arter som lever i vann, kan spise fiskeegg.

Etter som larvene vokser, må de skifte hud. De overvintrer som larver. Når larven er ferdig utvokst, blir den til en puppe med to små horn på. Ut av puppen kommer et voksent stankelbein. Utviklingen tar ca. ett år, men som voksen lever stankelbeinet bare noen dager eller noen få uker. Dette kalles fullstendig forvandling.

Betydning

Stankelbeinlarver kan spise lakseegg fra groper der laksen gyter. Larver av myrstankelbein kan spise røtter på matplanter. Noen år er det så mange av dem at de gjør skade på avlinger.

Fugler som spiser insekter, er glade i voksne stankelbein. Larvene blir spist både av fugl, fisk, amfibier, rovinsekter og skolopendere.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Lene Martinsen
Ph.d. i evolusjonsbiologi og genetikk, Oslo universitetssykehus